Omtalt som noe negativt, snakket om som noe panisk, myteomspunnet som noe som inntreffer når man finner ut at døden nærmer seg. Men hva er egentlig midtlivskrisa, eller 40-årskrisa om du vil, for oss som er midt oppi den?

Les også:

Jeg er en ivrig fyr når det gjelder midtlivskrisa. Ikke den midtlivskrisa (eller 40-årskrisa) hvor du panisk skiller deg fra kona eller mannen, og får deg ny ung kjæreste, kjøper deg en rå sportsbil (gjerne cabriolet) og lever livet som du skulle være 29 igjen. 29 igjen. Smak litt på det.

En sjanse igjen..

Men den midtlivskrisa som inntreffer når du er halvveis i livet, og forstår at hvis du ikke gjør noe så blir du feit, skallet og gammel. Eventuelt skikkelig gråhåra. Du har én sjanse igjen.

Ikke kødd det til nå. Du vil jo ikke dø tidligere enn du må. Det vil ikke mannen din eller kona di heller. Det er på tide å gjøre noe.

Eventuelt så har du ikke lyst til å bli tjukkere. Det holder egentlig lenge nå. Å bli tjukk er som dødsangst for enkelte. Nå kan det diskuteres hva som er tjukk da.

Det er sånn det føles for meg. Stort sett hele tiden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

img_6413


Jeg forsøkte å finne ut litt mer om hva som er skrevet om midtlivskrisa. Hva har folk skrevet?

Den eneste ordboka, eller leksikonet om du vil, som har noe på midtlivskrise er dansk, Den store danske (på grunn av opphavsretten så lenker jeg bare til originalinnlegget.)

Det står et eller annet om at livet går mot slutten. Man har passert middagshøyden, og nå er det bare å ta tak før livet er over. Det står det også andre steder. Det handler om at man ser tilbake, og bestemmer seg for hva man vil framover i livet.

Det er litt konsensus. Midtlivskrise er synomymt med noe negativt. 

I tillegg er alt som skrives dystert. Det er ingen glede. Ingen gnist. Ingen entusiasme. Det er i alle fall pakket inn sånn.


40-åringene entusiastiske og energiske

Men det er jo helt feil at vi er dystre, ikke har noen glede, ingen gnist, ingen entusiasme. Vi er jo ikke sånn vi som er i 40-åra?

Vi er jo energiske familiemødre og familiefedre. Vi er entusiastiske 40-åringer som er midt i livet og som fremdeles kan gjøre akkurat det vi vil. Det er sjelden det er noe panisk over oss. Vi er jo bare glade?

Her er et bilde av mine to barn og meg – da vi var med på Elgrittet sammen. Midtlivskrise og papparolle i skjønn forening. Du kan lese om det her: Elgrittet 10 kilometer med barna, terningkast sju

(Artikkelen fortsetter under bildet)

IMG_1503

Legens vurdering av midtlivskrise

Jeg har nevnt det i en tidligere bloggpost. Jeg var hos legen for noen år siden, og da jeg sa at jeg var i midtlivskrisa og at jeg hadde blitt sånn panisk løper og krampaktig syklist sa han bare:

– Det er ingenting negativt med en midtlivskrise hvor bevegelse er resultatet. Da er det bare å kjøre på framover. Bevegelse er aldri negativt og, sa han før han sjekket knærne mine som sviktet, igjen.

De ordene har jeg tatt med meg videre, og i dag er jeg et mye sunnere og bedre menneske (kan sikkert diskuteres med de som er glade i meg) enn jeg var for ti år siden. Jeg er en bedre mann. Jeg er et bedre menneske.

For hva kan man gjøre istedenfor denne råe sportsbilen, denne yngre kjæresten etter samlivsbruddet, og leve livet som man var 29 igjen?

Jo.

Løping.

Sykling.

Langrenn og rulleski.

Svømming.

Triatlon.

U name it.

Det er helt opp til deg hva du ønsker å gjøre, så lenge du utfordrer kroppen og opplever hvordan det er å bli svett og sliten.

Finne seg noen fantastiske mål og gjennomføre dem. Ikke sitte stille i sofaen samtidig som man venter på den store magiske opplevelsen som liksom skal skje en eller annen dag.

– Jeg skal starte på mandag.

(Kjenner du jeg igjen?)

Nei, du skal starte nå!

Leve livet. I bevegelse. Trimme den kroppen før den blir for gammel og grå.

Få deg nye utfordringer. Gjøre noe du aldri har gjort før.

Jeg har gjort det, og nå om noen uker er jeg med på mitt andre triatlon og etter det sykler jeg Birken for femte gang.

Jeg anbefaler triatlon. Flott sport med variasjon som hovedelement mellom svømming, sykling og løping. Jeg debuterte i sommer. Du kan lese om debuten her, pluss en del annet om triatlon. Nydelig idrett: Triatlon, virkelig en folkesport

(Fortsetter under bildet)

triatlon-pakkinga

Ikke fordi det er panisk, men fordi det er det som gleder meg. Utfordringer. I bevegelse. I lycra. Sammen med andre i 40-årene.

Det er det midtlivskrisa handler om for meg.

Så, her er mitt forslag til hva ordbøkene og leksikonene bør skrive om midtlivskrise:

Midtlivskrise

– (eller 40-årskrise) er en betegnelse på noe som oppstår når man har blitt voksen og ønsker å oppleve livet mer i livet, med entusiasme og glede, og i bevegelse.

Krisen kan ofte være utløst av at man har forstått at man har liggi på sofaen lenge nok, og at man vil utfordre seg helt på nytt. Kan i noen tilfeller være utløst av en overivrig samboer, kone eller mann. Eller en voksende del midt på magen (les: magen).

Innebærer trening, og gjerne da løping, sykling, triatlon og skigåing.

Må ikke forveksles med gammelmannskrise som ofte innebærer en sportsbil (cabriolet, selvsagt) og en yngre kjæreste som gjerne vil rappe arven fra barna dine. Oppstår ofte i 60-årene.


Les også:


Blogglisten
hits