Hvis du ikke kan sykle selv, ta med deg barna på en av de kortere distansene på ritt. Det gjorde jeg, og det kommer jeg aldri til å angre på. For en opplevelse!

Foto til venstre over: Pål Westaard

Les også:

I motsetning til andre bloggere pleier jeg sjelden å skrive løp- og rittrapporter. Jeg er ikke med på så mange løp og ritt at det ville blitt noen stor mengde, samtidig går jeg også ut i fra at ikke alle synes det er så veldig spennende at en fyr i 40-årskrisa skriver om sine utfordringer.

Men denne gangen gjør jeg et unntak. Elgrittet 10 ga meg så mange fantastiske opplevelser som jeg har lyst til å dele de med deg.


Skulle ha vært med på 54, ble med på 10

Først og fremst. Jeg skulle vært med på Elgrittet 54. Den største avstanden der Vidar Mehl fra Swix Hardrocx fosset inn i mål til en imponerende ny løyperekord, men det ble ikke sånn. Beina var ikke bra, og da passa det superbra å ta med seg Vilde (2) i vogn og Leo (7) på egen sykkel.

Leo synes rett og slett at Kalverittet på 650 meter ble litt for puslete når han daglig sykler minst en halv mil. Dermed meldte vi på oss på Elgrittet 10 som er en ny distanse som Elgrittet satt opp i år. Krevende nok for en sjuåring som ikke fant gleden med sykling før sommeren etter han fylte seks.


Vi gikk i gang med pakkinga. Her er pakkelisten:

  • To sykler
  • En sykkelvogn
  • Tre hjelmer
  • Sykkelsko til eldstemann
  • Sykkelklær
  • Sykkelhansker til mellomstemann
  • Pulsebelte til eldstemann (alt skal på Strava)
  • Flasker
  • Smokk
  • Koseteppe
  • Bleier (viktig)
  • Våtservietter
  • Skifteklær hvis noen ulykker skulle skje
  • Kjeks
  • Ipad til begge barna (tør vi reise noen sted uten?)
  • Fido (kosehund, ikke sånn levende)

Vi fikk med oss det meste i det vi satt kursen mot Løken, men Fido ble igjen hjemme. Jeg sa aldri det til Vilde, men følte meg som en skikkelig dårlig pappa. Glemme Fido, liksom. De som vet hvor mye kosedyr betyr for barn glemmer bare kosedyret en gang. Det gikk bra denne gangen, tar det som en advarsel.

(Fortsetter under bildet)

IMG_1391

Hjelmene til alle tre klare. Viktig å bruke hjelm. Alltid.

Oppsett og klargjøring før

Så, etter allsang i bilen med både Klovner i Kamp og Trang Fødsel var vi framme. Det var bare å begynne å lesse av utstyret. Vi hadde base hos tanta til Leo og Vilde som bor rett ved starten (hei tante Bente). Luksus.

Det tok tid å sette opp alt, og som seg hør og bør regnet det kraftig en time før rittstart. Det regner alltid på Elgrittet, men det la ingen demper på festen.

For da vi nærmet oss Høland stadion og startområdet hørte vi speaker Steinar Holmedahl i fint driv. Både med informasjon og hyggelige kommentarer. Startområdet var satt opp bra, og det var nok å oppleve for både stor og liten.

(Fortsetter under bildet)

IMG_1403.JPG

Rett før startskuddet med eliten.

 

 

 

 

Det nærmet seg startskuddet for eliten, og jeg gikk selvsagt opp for å få med meg den mens besteforeldre passet på Vilde. Leo var med og han ble entusiastisk og klar for å sykle selv.

Det nærmet seg 13:15. Vi skulle starte 15 minutter etter eliten.

Vi tok plass i startfeltet, og pratet med folk rundt. Forsikret meg om at Vilde hadde det bra der i vogna. Leo var klar. Jeg var klar.

(Video fra elitestarten under – teksten fortsetter under det igjen)


PANG – Vi var i gang

Rittet var i gang, og vi var på vei ut til fantastisk kommentering av speaker.

Den første bakken gikk bra. Leo sto og tråkka hele veien opp. Jeg ba han ta det litt rolig, men han var så gira på å komme først at han kjørte på det han kunne. Vi nærmet oss toppen før det gikk litt nedover.

På en slette kom det en dame syklende bort til oss som ga oss skryt for blogg og at vi var med på rittet. Jeg ble så forfjamset at jeg kun fikk stotret fram noen ord. Jeg er vanligvis veldig pratsom, men dama fikk både korte svar og da hun sa lykke til, svarte jeg bare takk. Jeg burde jo sagt lykke tilbake. Hun skulle jo ut på 54 kilometeren. Det irriterte meg helt til jeg møtte henne målområdet og fikk gratulert henne med flott innsats.

(Fortsetter under bildet)

IMG_1503.JPG

Godt driv opp Elverhøy, på vei mot løypas tyngste del: Fjellsdalen.


Saftstopp, kjærlighet på pinne reddet dagen

Vi syklet ned Fjellsdalen og opp på toppen igjen der det var saftstopp. Vilde i vogna var litt lei og synes det ble litt mye luft og fart. Etter litt saft og en kjærlighet så var hun klar igjen. Leo hadde allerede starta på veien ned til Fosser, og vi måtte jobbe hardt for å ta han igjen.
(Fortsetter under bildet)

IMG_1425

Deretter bar det bortover Linna mot Løken i motvind før vi igjen var i Løken. Plutselig var vi tilbake på Høland stadion og et oppløp jeg kommer til å huske lenge.

(Fortsetter under bildet)

IMG_1446 2.JPG

Gjennom Løken sentrum. Midt i veien (ja, den var selvsagt stengt for biler).

Speaker Holmedahl ga oss stor støtte og roste oss for at vi var med. Leo ble kjempestolt.

Målgang med elgburger og pappas slitsomme oppsummering

Så gikk vi i mål og Leo stoppet sykkelen og kastet seg i gresset. Helt ferdig, og samtidig kjempestolt av å fullført en ny distanse med startnummer på fronten av sykkelen.

(Fortsetter under bildet)

FullSizeRender 23.jpg

Målgang på Høland stadion. Stort!

Elgburgeren (som er med på startkontigenten) etter målgang smakte godt, og vi fikk tid til å slappe av litt før eliten kom inn. Det ble en laaang oppsummering selvsagt om disposisjon av taktikk, disposisjon av kreftene, opplevelser underveis og ikke minst spurten.

Neida, det var bare pappa som prata om sånt i etterkant. Leo var mest opptatt av å komme seg ut på gresset for å spille fotball. Plutselig ikke veldig sliten lenger.


Pappas oppsummering til deg:

En flott dag i en flott løype med flotte folk. Terningkast sju.

Men ikke tro at det er mindre stressende å sykle sammen med barna. Jeg var minst like stressa før start, minst like opptatt av løypeprofilen og minst like klar for å gi jernet etter startskuddet gikk.

Heldigvis hadde jeg en liten toåring som satt bak meg og sang på Mikkel Rev..

– Mittel jev, satt å stjev, på ei litta tavle. Tavla spjatt, Mittel stvatt, oppi pappas fjåsshatt…

Takk for oss, og takk for all støtte! Sees i 2018, Elgrittet!


Så, her er 5 tips til deg som vil sykle med sykkelvogn i ritt:

1 Planlegg godt, ta høyde for kriser – ta med bleier og alt mulig annet rart.

2 Kjeks og godteri er ikke farlig. Det er viktig.

3 Ikke sykle for fort. Det er ikke du som skal i mål først. Det er barna. Prøv på allsang.

4 Dekk gjerne til barnet i sykkelvogna. Det kan bli mye sand og steiner bak når man sykler fort på grus.

5 Dokumenter det sånn at du kan vise barna dine når du blir eldre at du var en sporty pappa.

IMG_1452

IMG_1502

Les også:


Blogglisten
hits