Lørdag arrangeres Fredrikstad triatlon. Jeg har løpeforbud, men stiller til start. Løpeetappen skal gjennomføres gående. Gjennomføring er tross alt viktigst.
Les også:
- Sykling: Må ikke være topptrent for å gjennomføre Birken eller andre ritt
- Det store spørsmålet: Hva er midtlivskrise?
- Bilister, syklister og gående: Kan vi ikke alle bare ta litt hensyn til hverandre?
I rusen etter å ha unnagjort triatlondebuten på Hvaler Triatlon var jeg kjapt ute med å melde meg på Fredrikstad Triatlon. Kompis Joachim dundret inn en påmelding, og rett etter var jeg klar. Det føltes så bra, og innen den tid skulle løpeskaden være borte.
Trodde jeg.
Men her sitter jeg. Løpeskaden er der fortsatt, og jeg har løpeforbud en god stund til. Det blir mer behandling og det blir mer opptrening.
Det høres helt fjollete ut. En mann på 40 år som har pådratt seg belastningsskade. Det ble rett og slett for mye, for fort. Det til tross, det er bare å se framover, og glede seg over at jeg faktisk har belastningsskade og ikke liggesår fra sofaen med pottisbollen oppå fanget.
Det kunne jeg fort ha fått.
Viktigste er å gjennomføre
Jeg er en stor forkjemper for at det viktigste man kan gjøre er å gjennomføre. Det viktigste er å være med. Det er helt sikkert gøy å vinne, men det skjer kun de færreste av oss. Derfor mener jeg at det viktigste er å gjøre sitt beste, og ikke minst gjennomføre.
Det i tankene var egentlig valget enkelt da Joachim ringte for å høre om jeg skulle stille, til tross for at jeg nok føler meg som verdens eldste 40-åring akkurat nå.
Så, dermed begynner pakkinga, og heldigvis klarte jeg å lage et blogginnlegg fra sist jeg var med. Den kommer godt med nå. Jeg gleder meg ikke til å pakke, men det må gjøres.
Pakkeangsten ligger der, som alltid.
Vil du gå sammen med meg?
Deretter avreise fredag kveld til Hvaler før start fra byferga i Fredrikstad lørdag formiddag. Hopping fra en ferge er jo gøy. Det blir det også å svømme i Vesterelven. Jeg er ingen sterk svømmer, men jeg skal komme meg fint gjennom.
Det samme med syklinga. Der har jeg fått meg ganske bra med kilometere etter Hvaler triatlon.
Så kommer den omtalte løpinga. Jeg kan bryte (eller stå av som det også heter), men jeg har lyst til å gjennomføre. Jeg tror det blir en positiv opplevelse, til tross for at det finnes mange som kommer til å løpe forbi meg. Kommer til å følge meg som en rundingsbøye, si.
Når det er sagt. Jeg er helt sikker på at jeg ikke er den eneste blant deltagerne i Fredrikstad Triatlon som sliter med et eller annet. Jeg er også helt sikker på at det finnes de som har større utfordringer enn meg.
Derfor stiller jeg. Gående. Full fart på svømming og sykling. Halv fart på løping.
Vi kan slå følge, vi skal jo samme vei?
I mål! Jeg gleder meg!
Les også:
- Sykling: Må ikke være topptrent for å gjennomføre Birken eller andre ritt
- Det store spørsmålet: Hva er midtlivskrise?
- Bilister, syklister og gående: Kan vi ikke alle bare ta litt hensyn til hverandre?
One thought on “Vil du gå sammen med meg? Vi skal samme vei!”