Mistet følelse i peni.. eh Pedersen

Med ned mot ti minus på gradestokken er det viktig å kle seg godt, men i går hjelp det ikke engang med to lag nedentil. Årets kleineste erfaring allerede unnagjort.

Les også:

• Sponset innlegg: Middelmådig idrettsmann prøver sponsede klær helt aleine
• Nakenheten på badet: Nei, jaså? Har du kjøpt deg speedo, Bakkene?
• Den tunge bloggposten: Når det blir stille løper jeg

Du har helt sikkert opplevd dilemmaet selv.

Hvor mye skal jeg ha på meg når jeg skal ut i kulda? I går var det ti minus på gradestokken, og jeg kledde på meg godt. Jeg brukte selvsagt trelagsprinsippet på overkroppen, men dro på med ullstilongs og lycratights nedentil.

Dette må da holde, tenkte jeg. Jeg småstresset litt med å komme meg ut. Jeg vurderte mer klær, men så sto jeg der ute og trykket record på Strava.

Men det gikk fint. Jeg hadde god flyt. Jeg frøys ikke. Livet var herlig. Jeg løp en ny runde som jeg aldri har løpt før. Alt var flott.

Så plutselig kjente jeg det!

Eller. Jeg kjente det ikke. Underlivet. Nærmere bestemt, jeg hadde mistet følelsen i peni.. eh Pedersen.

Den var jo ikke der. Jeg måtte kjenne etter.

– Hva er det for noe som har skjedd? Har den falt av, tenkte jeg.

Den var der, og jeg pustet lettet ut.

Jeg forsto at jeg burde ha på meg mer klær nedentil. Kanskje en ullboxer som tok unna det verste av kulda.

Jeg tenkte:
– Nå må jeg heldigvis ikke tisse.

Hva skjedde da?
– F**n. Jeg må tisse.

Jeg bannet ganske høyt også. Det var bare å stoppe opp. Dra ned lycratightsen, ullstillongsen og deretter prøve. Det var vanskelig uten følelse i den. Rett og slett komplisert. I tillegg måtte jeg ta av meg hanskene. Det var ganske kaldt det også.

Den var ikke der, eller den var der, men jeg kjente den ikke. I tillegg er det vel ikke akkurat noen overdrivelse å si at man ofte kan få litt badetiss i kulda også.

Det både så rart ut, jeg oppførte meg rart og det føltes rart. Heldigvis var det ingen som så meg.

Men jeg klarte å komme meg hjem igjen, og etter litt tid innendørs i varmen fikk jeg tilbake følelsen. Ja, også i Pedersen. Jeg pustet lettet ut. Skikkelig lettet.

Så, oppsummeringsmessig:

Jeg kommer garantert til å ha på meg mer klær når jeg løper framover. Jeg har investert i en ullboxer som må brukes. Ja, kanskje også stikke en tur innom toalettet før jeg stikker ut, bare for å være sikker.

Nå har jeg fortalt deg om det, så slipper du å oppleve det samme. Kjør full påkledning i minusgradene. Du kommer ikke til å angre.

Her leser du mer om trelagsprinsippet som kan redde deg i vinterkulda.

Les også:

• Sponset innlegg: Middelmådig idrettsmann prøver sponsede klær helt aleine
• Nakenheten på badet: Nei, jaså? Har du kjøpt deg speedo, Bakkene?
• Den tunge bloggposten: Når det blir stille løper jeg