I jakten på motivasjon er det ofte tankene om hvor mye det skal trenes som setter en stopper. Det er liksom ikke måte på hvor hard den første økta må være. Jeg tror likevel oppskriften er enkel.

 

I høst har jeg slitt ganske mye med treningsmotivasjonen. Det kommer egentlig ikke som noen stor overraskelse. Jeg sliter alltid når høstmørket kommer.

God sesong forfulgt av sofaligging

For, etter en sesong som har gått fra januar til september med godt trøkk er plutselig høsten og høstmørket der. Sofaen frister mer, og jeg har bygget opp god samvittighet for at det blir noen uker i vater.

Det anbefales til og med å gjøre det. Roe ned litt etter en lang periode med trening. Ha en slapp tid med surring før man starter motivert og klar igjen en tid seinere.

I alle dager…

Men dager går og uker kommer. Plutselig er det desember og tre måneder har gått. Den store treningsmotivasjonen er like borte som kveldssola og varmegradene. Ja, kroppsformen har endret seg også.

Magen begynner å ese ut, ryggfettet vokser, pusten er ikke som den var. De seks etasjene opp til kontoret er plutselig tunge å gå. Jeg velger heisen.

Igjen.

Fjellklatring kan noen andre ta seg seg av.

Komme seg i gang igjen

Jeg har reflektert mye over hvordan jeg skulle komme i gang. Jeg har testet stort sett alle metoder. Det er vanskelig når man egentlig ikke er motivert for å gå ut i høstmørket eller vinternatta og kulda.

I tillegg er det også sånn at jeg må plutselig ta igjen for all den tapte treningen på den første økta for å være fornøyd. Jeg må løpe superlangt. Jeg må ligge tett opp mot makspuls hele veien. Jeg må besvime når jeg kommer hjem igjen for at jeg skal være fornøyd.

Istedenfor å fokusere på å komme meg ut, og være fornøyd uansett hvor lang tid det tar så skal jeg ta igjen alt på en gang.

Jeg tenker heller ikke på de daglige tingene som jeg slenge inn i løpet av en hektisk hverdag. Jeg tar heisen istedenfor trappene. Jeg sitter stille foran macen på jobb istedenfor å bevege meg. Jeg ligger i vater på sofaen istedenfor å gå ut en tur med kidsa når jeg kommer hjem.

Kortsiktige virkemidler, langsiktig effekt

Men egentlig handler alt om å bestemme seg for et liv som har mer bevegelse.

At bevegelse er litt som å gå ned i vekt. Det handler om hva du gjør i hverdagen av de små tingene, og ikke alltid ha så fantastisk store planer som er vanskelig å ta tak i.

For trening må ikke være tidsbestemt eller styrt av om du har på deg en lycratights eller ikke.

Det handler mer om å sanke trening i hverdagen når du kan. Ta trappa istedenfor heisen. Ta tåhev mens du venter på kaffemaskinen. Gå en tur med en podcast på øret.

Det handler jo til slutt om å ha lyst til å være i god form. Da må man også omstille seg og gjøre det i hverdagen også.

Heia hverdagsaktivitetene!

Hva gjør du av små ting i hverdagen for å holde deg i form?

Les også: