Hva? Trente du med sykkelstøtte på sykkelen?

Da terrengsykkelen min måtte få en service, ble gode råd dyre. Jeg endte opp med konas terrengsykkel, med sykkelstøtte!

Les også:

• Inspirasjon: Treningsbloggere som er verdt å følge
• Sykkel: Jeg står fram. Jeg har aldri punktert!
• Sommerferielesing: Hvilken treningsbok inspirerer deg?

 

Det er nok de færreste av dere som lar dere inspirere av treningsinnleggene til en fyr i 40-årskrisa, men likevel føler jeg at jeg må bare få dette ut..

Historien om en syk girveksler og en sykkelstøtte til besvær

Med sommerferie ble det også tur på hytta med barna. Terrengsykkelen skulle være med, men en syk girveksler gjorde det sånn at jeg ikke fikk med meg min gode følgesvenn på stier og grusveier til Furutangen i Åmot kommune midt mellom Rena og Trysil.

Terrengsykkelen ble levert til kyndige folk i Mysen før avreise. Jeg så en bil med Team Brage Vestavik på utenfor, og da visste jeg at jeg hadde kommet til rett sted.

Jeg leverte sykkelen. Jeg reiste hjem, og var helt i villrede. Jeg skulle jo på hytta, ca 30 minutter fra Birken-startstreken på Rena og 40 minutter unna Trysil Bike Park, og så skulle jeg ikke ha med meg sykkelen?

K-R-I-S-E-!

Jeg var småsur, men etterhvert fikk jeg tips av kona at jeg kunne ta med hennes sykkel.

En fin sykkel.

For henne, tenkte jeg uten å si det høyt.

Jeg er tross alt en birkebeiner. Jeg har sykla Birken fire ganger. Skal jeg sykle på konas sykkel?

Her er bilde av sykkelen til kona, som forøvrig var ettårsgave til henne etter at vi gifta oss:

Så snudde det. Sykkelen er det ingenting i veien med for noen treningsturer skyld. Man kan kanskje ikke vinne Birken med den, men jeg er heller ikke vant til 50 000-kroners sykkel, så jeg var fornøyd med valget.

Fin ettårsgave, konemor!

I tillegg. Jeg kunne jo ta bort alt som man ikke trenger på en sykkel man skal bruke i skogen. Det var litt mye krimskrams på den.

• Ringeklokke.
• Skjermer.
• Reflekser.

Bort.

Av med vanlige pedaler. På med kombipedaler.

Sånn:

Så plutselig sto jeg der. Jeg måtte jo selvsagt få av den sykkelstøtten. Den veier jo et tonn (hvis ikke to), og jeg kunne jo ikke sykle rundt med den. Hva skulle folk si? En 40-åring som sykle rundt i lycra med sykkelstøtte? Herregud..

Jeg leitet febrilsk etter verktøy. Jeg spurte fattern.

Men. Nei.

Jeg hadde ikke riktig verktøy og fikk heller ikke tak i riktig verktøy.

Det ble en real klask i panna. Sykle med sykkelstøtte? Det gjør jeg ikke.

Men så var det en ivrig syvåring som heter Leo som sto ved siden av meg og sa;
– Pappa, hva er galt med å sykle med sykkelstøtte?

Jeg ble svar skyldig.
– Selvsagt er det ikke galt å sykle med sykkelstøtte, Leo.
– Det er bare pappa som ble litt overivrig.

Men ut skulle jeg

Rett etter kastet jeg meg ut på grus og sti på Furutangen. Det føltes litt klamt med den sykkelstøtta. Heldigvis var det ingen som så meg. Det var stille på hyttefeltet.

Jeg ga alt for å komme meg inn i skogen for å gjemme meg bort.

Så, plutselig var jeg midt inne på et stiparti. Der det var ingen andre enn meg og en hakkespett som tydeligvis plutselig tok siesta da jeg kom.

Det føltes plutselig helt greit. Sykkelstøtta var ikke i veien i det hele tatt. Den var bare der.

Legg til at den ga sykkelen litt ekstra vekt, og det kan jo aldri skade når man trener.

Martin Johnsrud Sundby trener med blyvest. Jeg trener med sykkelstøtte.

Det verste var at jeg hadde god bruk for sykkelstøtten da jeg skulle tre av et lite øyeblikk for å tømme tanken.

Ikke minst da jeg skulle ta bilde av sykkelen med Osdalen som bakgrunn. Den står jo helt av seg selv. Det er jo nesten litt magisk.

En fin tur, med sykkelstøtte

For i blant handler det ikke om utstyret. Det handler mer om turen. Det handler mer om at man ikke skal la seg hindre av uvesentlige ting som utstyr eller en tung sykkelstøtte. Man kommer seg ut, og det er jammen meg det viktigste.

Så, takk for lånet av sykkelen, med sykkelstøtte.

 

PS! Sykkelturen gikk innom Osdalenreviret. Null ulv, men jeg skremte en familie med fjellrype (eller lirype) som hadde familieselskap innerst på en grusvei langt inne i gokk, og et ekorn som spratt over veien.

Les også:

• Inspirasjon: Treningsbloggere som er verdt å følge
• Sykkel: Jeg står fram. Jeg har aldri punktert!
• Sommerferielesing: Hvilken treningsbok inspirerer deg?