Ekstremt uten å være ekstrem

Ekstremt uten å være ekstrem

Midtlivskrisa handler ikke bare om Sentrumsløpet eller Birken. Mange gjør mye mer ekstreme ting, som Kristoffer Stensrud. Han løp 50 kilometer terrengløp i The North Face Thailand 100 og endte opp på niendeplass totalt.

Les også:
Over 130 med på løpe- sykle- og trigruppa, her er topplistene uke 8
Tridebuten endte i asfalten. Nå er idrettsutøveren på lavt nivå klar igjen
Men hva vet eliteutøvere om min hverdag, Lotte og Kristian?

Ved jevne anledninger skriver jeg om folk som er i midtlivskrisa som har en spesiell historie, har opplevd noe spesielt, eller rett og slett har noe å fortelle som kan inspirere. Vi har tidligere møtt:
Ronny André Andersen: Mistet både treningskamerat og motivasjon
André Skjeggestad:  -Før hatet jeg å løpe, nå elsker jeg det

Denne gangen er det Kristoffer Stensrud (40). Kristoffer elsker løping. Inspirerende fyr som gjør ekstreme ting, men som mener at han ikke er ekstrem. 

For kort tid siden var han med på The North Face 100 Thailand der han løp etappen på 50 kilometer. Han påpeker likevel at han er verken spesielt ekstrem eller er en etablert ultraløper, men en helt vanlig fyr med masse løpeglede.

– Jeg er en amatør som har løpt mye det siste året og har fått til noen virkelig gode løp. Det er kult at folk har fått det med seg og jeg setter pris på oppmerksomheten, men jeg er absolutt ingen proff altså, sier Kristoffer Stensrud.

Men det han presterte i North Face Thailand 100 var en proff verdig. Kristoffer kom inn på 9. plass blant alle deltakerne, og 8. plass i herreklassen.

(Fortsetter under bildet)

img_4049
Kristoffer Stensrud i forkant av målet på The North Face 100. 

Men la oss først fortelle om hvem Kristoffer er:

Kristoffer Stensrud er 40 år og bor i Oslo. Han er overlege på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet og hadde inntil i fjor ingen motivasjon eller glede ved å løpe langt. Han har løpt ukentlig siden han var i 20-årene, og gjorde det bra for syv år siden på kortere distanser, men siden det har det vært få konkurranser. Han har holdt kroppen ved like, men det har vært utfordringer med å trene med en plan og et mål over lenger tid, som for oss alle andre.

Det var under en jobbtur til Auckland i New Zealand at han fant tilbake treningsgleden og inspirasjonen for å trene så mye at det ikke var stress eller vanskelig å komme seg ut, altså dørstokkmila. Det var også da han fant gleden ved langløping.

– Det var så fantastisk digg å komme ned fra vinter i Norge til vår og sommer i Auckland at jeg bare måtte ut, og etterhvert kom jeg over den berømte «mengdeterskelen» som skal til for at treningen går av seg selv.

Ble løpenarkoman
Deretter gikk det slag i slag.
– Ballen bare rullet videre, og jeg har stadig økt i mengde. Nå er jeg helt hektet. Fullstendig løpenarkoman. Jeg blir rastløs i kroppen hvis jeg ikke får løpt. Jeg må tvinge meg selv til å legge inn hviledager for å unngå skader og overbelastning.

– Jeg tror mange må holde på lenge før de blir hektet og gleder seg til neste løpetur, og at de får abstinenser hvis man er forhindret. Mitt tips er å holde ut, vise disiplin fra starten av når man har satt seg et mål og vil trene mot det. Hvis du bare løper to kilometer annenhver uke, kommer du aldri til å like det.

Men det er helt normalt å ha mange unnskyldninger for ikke å få trent så mye man vil. Det har også Kristoffer.
– Alle har både gode og dårlige unnskyldninger for hvorfor de ikke får trent. Familien og barn er jo den vanligste, og vanskelig noe å si på det. Jeg har selv ingen barn, men jeg har en krevende jobb som stjeler mye av både oppmerksomhet og krefter. I perioder har jeg brukt jobben som unnskyldning for ikke å løpe.

Men la oss se på tidsbruken hans.
– Jeg løper normalt seks til åtte timer i uken. En time per dag i snitt. Selvfølgelig går det med litt tid i forberedelser til løp, dusjing og annet, men her går det an å effektivisere. Jeg har plenty med venner som sider de ikke har tid til å trene på grunn av barn og familie, men de ser flere sesonger av TV-serier på Nettfilm hver uke. Her snakker vi om tidsbruk utover en time per dag altså.
img_4047


The North Face 100, Thailand

Så over til selve rosinen i pølsa (håpløst uttrykk). Løpet.

I begynnelsen av februar var Kristoffer med på The North Face 100 i Khao Yao i Thailand der han løp 50-kilometeren.
– I mars drar jeg til Malawi i Afrika på jobbopphold i noen måneder. Derfor ønsket jeg å ta ut litt ferie nå på begynnelsen av året. Jeg kom tilfeldigvis over TNF100 og syntes det hørtes spennende ut.

– TNF100 er Thailands største trailrunning løp, og hadde i år rundt 3200 påmeldte på distansene 15 km, 23, km, 50 km, 75 km og 100 km. Av disse løp 1150 én av ultra-distansene (50k, 75k og 100k). Løpet går årlig i januar / februar og årets løp var det sjette i rekken. Løpet går på trails og rustikke grusveier for det meste, litt over 1000 vertikale meter på 50 kilometer. Altså ganske flat løype for 50 kilometer terreng. Godt ute på bygda i Thailand. 200 kilometer nordøst for Bangkok og dermed også få utenlandske turister. Jeg meldte meg på 50 kilometeren sammen med 732 andre.

(Fortsetter under bildet)

image1

Tidlig start med audiens
Selve løpet startet tidlig på morgenen mens det fremdeles var kjølig (20 grader ca). 100 km startet klokka 05:00 og 50 km startet i to bølger. Kristoffer i den første som startet kl. 05:30.

– Stemningen var magisk i startområdet. Det var mest løpere fra Thailand, men mange internasjonale med også.

– I tillegg til det vi skulle ble det også ganske høytidelig. HKH Prinsesse Bajrakitiyabha Mahidol av Thailand stilte på 50 kilometeren. Med tanke på at kongehuset i Thailand er veldig populært var tydelig løperne fra Thailand tydelige stoked over det. Rett før 50 kilometerens start kom en masse vakter, politi og militære. Det ble sagt et eller annet på thai og så kom en stor applaus. Vi fikk beskjed om å oppføre oss normalt hvis vi møtte på prinsessen i løypa, men ikke ta bilder. Prinsessen kom forresten på 190. plass (27 av 177 kvinner).


Kristoffer fortsetter med et stikk i retning det norske kongehuset:
– Det står det er respekt av og mye kulere enn engleskole. Hu bodde forresten på samme resort som meg. Mye politi/militære på grunn av dette, men det gikk helt fint. Jeg tror jeg så henne dagen etter. Jeg så i alle fall en kvinne som ble hjulpet opp en trapp av to hjelpere, haltende.

– Det kan stemme med stive bein etter 50 kilometer. Etter start løp mitt felt feil og etter bare noen få kilometer var kaoset komplett. Det ble bare ca en kilometer omvei, men frustrerende nok så tidlig på løpet. Jeg hadde da min tvil til merkingen av løypa, men etter det var det faktisk top notch. Jeg har aldri løpt et så godt merket terrengløp. Det var fire checkpoints under løypa med mat og drikke. Alle som jobbet der var hyggelige frivillige som gikk all in for å hjelpe. Fantastisk hyggelige. I tillegg var det ekstra drikkestasjoner på den siste delen som primært var ment for de to korteste distansene, men ultradistanseløperne var selvfølgelig også velkomne.

På trynet. Løp videre med smerter
Men etter 15 km holdt faktisk alt på å gå galt. Ordentlig galt.
– Jeg trynet noe skikkelig i en nedoverbakke og landet på armen. Trodde først den var brukket, men innså raskt at det “bare” var skrubbsår over hele armen. Men skikkelig vondt altså. Knuste også GoPro-shielden i fallet. På neste checkpoint fikk jeg medical assistance, og en medic ville sende meg til sykehus. Jeg takket nei til dette, så alvorlig var det ikke. Er jo lege selv, så jeg kan jo litt om sånt. Men gikk med bandasje den neste uken og ”satte meg selv på antibiotika” for å unngå sårinfeksjon.

– Ble litt satt ut av fallet, men hjalp å løpe noen hyggelige kilometere sammen med Simon, som ble nr. fem overall, ca. halvveis i løpet. Fint å prate med noen og få negative tanker bort. Simon er en hyggelig brite som bor i Bangkok.

DCIM100GOPROGOPR1941.
Underveis i løypa. Sjekk blikket. Fokusert. Klar.

Det ble dag og også varmere.
– På dette tidspunktet hadde solen stått opp og varmen bygde seg virkelig raskt opp. Dagen før var overskyet og hadde vært perfekt for en long run, men i dag var det sol fra skyfri himmel og vindstille. Varmen var oppe i 36 grader i skyggen ved målgang, varmere enn normalt for årstiden. Siste halvparten av løpet var det viktig å drikke nok, måtte fokusere på det konstant. Fylte opp flaskene med sportsdrikk på alle stasjonene og drakk mange liter underveis.

– Men alle slet med varmen og de siste 10 kilometerne var det neste uutholdelig. Beina funket likevel bra, jeg var flink til å drikke, klarte til og med å spise litt underveis. Mest frukt.

Det dro seg seg til i løpet, og Kristoffer måtte fokusere.
– Jeg pleier å slite med matinntak på langløp. Problemet denne dagen var altså varmen. Skjønte mot slutten at det ikke akkurat gikk mot en særlig god tid på 50 km grunnet varmen, men regnet med at alle var rammet av dette. Hadde en følelse av at jeg lå an til topp-10, så siste ti kilometerne passet jeg godt på bakover og sørget for at ingen nærmet seg meg.

– Jeg dreit i tiden, viktigst var å holde posisjon og unngå heteslag. Marc fra Belgia nærmet seg på slutten, men jeg hadde full kontroll på ham altså. Knall å komme i mål, masse folk og god stemning! Fikk meg litt mat og drikke i eget telt for løperne. Oppsummerte løpet med masse fantastiske runners fra hele verden.. Og fikk en ytterligere “legesjekk» før jeg dro tilbake til resorten.

Flere inntrykk fra en lang dag i løpeskoene
Men det er flere opplevelser som Kristoffer husker og som han ønsker å fortelle om.
– Etter ca. 35 kiometer møtte jeg forresten en skikkelig hardhaus av en løper fra Polen. Det hadde nettopp gått opp for ham at han hadde misset en femkilometersløyfe langt tidligere i løpet. Han var frustrert og innså nå at han vil bli diskvalifisert. Han så på GPS-klokken min og sammenliknet tilbakelagt distanse med sin. Jeg lå seks kilometer foran. Han snudde da, sa han skulle løpe 3 km tilbake og så snu igjen. Det viktigste for ham var å løpe 50 kilometer den lørdagen. Snakker om styrke! Å snu en sånn skuffelse til det det egentlig handler om: Å konkurrere mot selv selv. Sette seg mål og oppnå dem.

– Legg til: De som løp 100 km løp 50 km-runden TO GANGER! Det krever ikke bare insane fysisk styrke men også mental styrke. Respekt til dem, jeg hadde ikke orket en runde denne lørdagen..

Meritter siste året:
Ecotrail Bruxelles 2016 – 42k: Nr. 2 overall (1. plass i herreklassen)
Ecotrail Madrid 2016 – 50k: Nr. 3 overall (2. plass i herreklassen)
TNF100 – Thailand 2017 – 50k: Nr. 9 overall (8. plass i herreklassen)

Imponerende av Kristoffer, og ikke minst er TNF100 i Thailand et løp han virkelig anbefaler andre å sjekke ut. 

Han er med i Midtlivskriseilycra.com sin løpegruppe. Den finner du her.

image2

DCIM100GOPROGOPR1953.

Blogglisten

Advertisements

9 kommentarer om “Ekstremt uten å være ekstrem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s