Kjenner du en mirakelkvinne eller mirakelmann?

Kjenner du en mirakelkvinne eller mirakelmann?

Jeg gønna på for å klare under 40 minutter på Sentrumsløpet, men plutselig stoppa det helt opp. De gamle sure musklene har begynt å klage. Skikkelig.

Det er nesten så jeg har lyst til å begynne å grine. For tre uker siden begynte jeg å få smerter i baksiden av låret. Jeg trodde jeg bare var stiv og støl etter mye løping for å få opp toppfarta, og at jeg måtte tøye bedre. Likevel dro jeg til med noen skikkelige turer. Både opp mot 20 kilometer rolig løping, kjappe intervaller på bane, og sju kilometer opp og ned Vettakollen. Jeg hadde trua på at de gamle sure musklene mine skulle holde.

(Artikkelen fortsetter under bildet..)

lopesko-solbergfoss.jpg


Full stopp
Men så sa det stopp. Full stopp. Smertene i baksiden av låret var såpass store at jeg skjønte at jeg ikke kunne belaste beinet mer. Jeg måtte ta en pause.

Jeg skulle bare at det rolig noen dager, så var det ut igjen. Jeg lover.

Men, det ble ikke helt sånn.

Lørdag ble til søndag som ble til mandag som ble til … og vipps hadde det gått 12 dager. Det ble ikke noe bedre. Den gamle sure kroppen hadde sagt stopp.

Jeg sjekka litt rundt og fikk tips fra gode folk om at jeg kan forsøke med rolig opptrening. En plan med fokus på korte distanser, øke gradvis, men ikke raskt. Hamstring-smerter (som også kan være en såkalt strekk) skal visstnok trenes opp igjen, og ikke hviles bort.

Dermed må jeg komme meg ut. Forsøke å løpe, men så rolig som mulig. Ved smerter var det bare å stoppe. Jeg gjorde det. 2 kilometer først. Så 1,5 kilometer.

Ingen smerter så langt, men en god del nervøsitet surrende i hodet. Jeg vil jo ikke at det skal bli langvarig. Jeg har jo ikke så lenge igjen å leve, tror jeg.

Jeg liker ikke ta sjanser.

(Artikkelen fortsetter under bildet..)

pulsklokka-korttur

Selvdiagnostikk, ikke bra nok
Det ser ut som jeg må prate med en profesjonell. En som har greie på kroppen. Ikke som meg som bare synser og tror. Jeg vil være på den sikre siden sånn at livets høst også blir bra. Jeg vil løpe til jeg blir 100 år, takk!

Jeg har hatt problemer etter jeg overbelastet knærne før, og det tok lang tid å komme tilbake. Det er ikke aktuelt at lårproblemene skal bli like store.

Defor: Jeg trenger en mirakelkvinne eller en mirakelmann. En som kan få meg tipp-topp form igjen på raskest mulig tid. Har du tips til noen som kan hjelpe, så skrik ut (eller legg igjen en kommentar i kommentarfeltet, eller send meg en melding på Facebook-siden).

Planen var å løpe Sentrumsløpet den 29. april, og målet før smellen var å komme meg under 40 minutter (sub 40 kaller de erfarne folka det), og dermed sette ny pers. Men jeg merker jo at det skal vanskelig la seg gjøre. Treninga med å bli raskere har rett og slett blitt for stor for en gammel sur kropp. Kanskje jeg burde tatt hintet? Kanskje jeg burde latt den gamle kroppen få fri. Legge bort lycraen. Finne sofaen.

Men NEI! Det er bare å ta seg sammen. Ta notater av hva jeg har gjort feil, også komme meg i form til Hvaler Triatlon 19. juni. Jeg skal klare det. Det er bare 66 dager igjen. Det skal gå.

.. og i mens kan jeg jo svømme litt. Jeg trenger det jeg som svømmer som en gravemaskin.

PS! Så sur så jeg ut da jeg hadde fullført gårsdagens løpetur på 1,5 kilometer. Har ikke engang tørt å laste den opp på Strava ennå. Tror jeg dropper det..


sur-loper.jpg

Blogglistenhits

Advertisements

10 kommentarer om “Kjenner du en mirakelkvinne eller mirakelmann?

    1. 40-åringer bør kanskje holde seg i ro? Finne sofaen? ;) Takk for tips og lykkeønskninger. Skal sjekke opp Lillestrøm Osteopati :)

      Lik

  1. Hei.
    Jeg har hatt samme problem tidligere og nok en gang for ikke så lenge siden. Jeg har tidligere løpt til fysioterapeut og kiropraktor m.m og brukt mye penger på dette. Nå etter mange mange år med trening så kjenner jeg kroppen min så godt at jeg vet hva det kommer av og kan derfor behandle deg selv bedre. For det kommer av for mye økning i treningsmengden på for kort tid. Dette med Max 10% økning i uken blir gjerne 25 og da kommer belastnings skaden. Dette gjelder uansett om jeg har vært borte fra trening en stund eller jeg føler meg som Supermann form messig.
    Hva gjør jeg så? Jo jeg forandrer trenings form der jeg gjerne går mer over til sykkel eller svømming hvis skaden kommer av løping. Jeg fortsetter også å løpe men da i terrenget og presser aldri. Min erfaring er da at Etter 7-14 dager så forsvinner smerten nesten plutselig og uten varsel.
    Dette er min oppskrift på å komme seg gjennom en slik plage uten at det har kostet deg meg en at du må ha viljen til å endre trenings mønster og ikke være for utolmodig.
    Ja glemte å si at en slik massage rulle til å ha på gulvet til å masere bakside av lår kan være kjekt å bruke.

    Likt av 1 person

    1. Takk for supert tips, Trond! Jeg skal ta det med i vurderinga framover. Har startet behandling som jeg håper løser problemet :) Når det er sagt så vet jeg med meg selv at kroppen liker annen aktivitet også. Så, triatlon er nok planen i framtida. Ikke bare løpe og løpe og løpe.

      Investerer i en massasjerulle :) mvh Ole K

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s