Hjelp, Cykelvasan neste! Høstens første mål snart her

Lørdag arrangeres terrengsykkelrittet Cykelvasan på 94 km mellom Sälen og Mora, med en nervøs 39-åring bosatt i Askim på startstreken. Høstens første mål snart her. Du har vel mål med treningen du også?
For, det er viktig å ha mål med treningen. Jeg har tre mål denne høsten. Først Cykelvasan, så Bikebeinerrittet og så Oslo Maraton. Nå er det Cykelvasan som nærmer seg..

Men la oss spole tilbake noen uker. 

Det begynte som en prat på kontoret (hei Johan!). Jeg var egentlig demotivert for å kjøre flere terrengsykkelritt. Ikke fordi det er kjedelig å sykle terreng, eller utfordringen med å sykle terrengritt er for liten. Tvert i mot, jeg er kjempenervøs nå, kun dager før avreise til Cykelvasan. Det har bare blitt litt for mange kilometere med løpeskoa, og for få med sykkelskoene.

Men jeg har syklet noen ritt før og har deltagerpins i både Bikebeinerrittet, Grenserittet og Elgrittet. Jeg vet hvordan det er, og hadde ingen særlig stor spenning i kroppen for å kjøre flere.

Del lidenskapen – få mer motivasjon
Men så plutselig var det flere venner som begynte å sykle terrengsykkel, og jeg ble rett og slett veldig påvirket av all pratinga. Det ble først noen spørsmål angående utstyr, og deretter angående ritterfaring. Helt uventet var det noen andre å dele lidenskapen med, ikke minst å konkurrere mot, eller mer riktig – konkurrere med.

Snakk ble til alvor og alvor ble til startnummer, og på lørdag går startskuddet i Sälen.

Jeg er nok ikke like godt forberedt som jeg ønsker. Det har blitt 72 mil med Scotten. Nå er det likevel ikke sånn at det handler om å logge flest mulig kilometere. Det handler mer om hva du gjør når du er ute. Noen sykkelturer er korte og harde. Andre er lange og med lite trøkk. Det har også blitt noen turer som korte og med lite trøkk, selvsagt flest av dem.

Men likevel føles kroppen klar. Det gjør også Scotten som er tilbake etter noen dager på rømmen. Min kjære terrengsykkel ble stjålet, men kom tilbake. Heldigvis.

Nå ligger altså 94 kilometre i de dype skogene i Dalarna foran meg og 12 999 andre.

Nordens største terrengsykkelritt
Cykelvasan 90 (som det heter) er 94 kilometer fra Sälen til Mora på asfalt, grus og sti. Birkebeinerrittet var lenge størst, men på grunn av sviktende påmelding har Cykelvasan nå gått forbi. Trist nok, men Birken kommer tilbake.

For mange terrengsyklister er det nok litt lite stipartier, men når man skal ha 13 000 deltagere gjennom en løype på en lørdag må det nesten bli litt sånn. Cykelvasan har 750 høydemetre, og dermed har også betraktelig færre enn Birkebeinerrittet som har nesten 1500. Det blir en del lange strekninger med grus, sies det.

Det følger også det tradisjonsrike Vasaloppets løype delvis, og målgang er i Mora under det velkjente skiltet: “I fäders spår – för framtids segrar!”

Så, taktikk da Bakkene?
Først og fremst er det fire og en halv time å kjøre til Mora, så taktikken blir nok revurdert underveis på fredag på vei oppover i Inlandsvägen. Men jeg har en plan. Den er enkel. Starte rolig ut fra Sälen. Ligge fint i gruppa og bare haike, så når de åpne partiene kommer, og det blir strekk i feltet, er det bare å kjøre på.

Men det aller-aller viktigste for meg er uansett opplevelsen. Gjennomføring er viktigst. Deltagermedaljen, pinsen eller startnummeret skal opp på veggen i boden. Selvsagt.

Fakta om Cykelvasan 90:
Fra-til: Sälen til Mora i Dalarna, Sverige
Lengde: 94 km
Underlag: Asfalt, grus, sti.
Antall deltagere i 2016: 13 000