Jeg bråstoppa alltid da den flotte inspirasjonsmusikken slutta

Jeg bråstoppa alltid da den flotte inspirasjonsmusikken slutta

Hva du hører på når du trener er en smaksak, men det er liten tvil om at det lønner seg å være vant til å høre seg selv mest hvis man skal være med i løp. Jeg har klart å venne meg av dunkinga på ørene.

Les også:

Det er ikke mange årene siden jeg startet med trening etter en tilværelse som fornøyd med meg selv, tross lavt energinivå og noen kilo for mye på kroppen. Jeg var vel 33, og som nevnt i tidligere blogginnlegg starta det med løping. Det året var jeg med på både
Sentrumsløpet og Oslo Maraton, og stortrivdes. Alt fungerte bra. En stund.


100% avhengig av inspirerende musikk

Men, jeg var helt avhengig av å høre på musikk da jeg trente. Var det sånn at batteriet var tomt (mp3-spiller eller ipoden) stoppet det helt opp for meg. Jeg husker fortsatt godt da batteriet var tomt på en løpetur for ganske mange år siden. Da begynte jeg å gå. Ikk ebra.

Det ble så ille at jeg droppa treninga hvis jeg ikke hadde batteri på musikkspilleren. (Kanskje litt som mange har det i dag med Strava.) Jeg løp med telefonen i hånda. Med stort headset. Det så ut som om jeg var gal.

Men, samtidig ble jeg også veldig stressa i hodet da jeg hørte på musikk. Det ble mange inntrykk på en gang. I tillegg hadde jeg ofte feil løpesteg, og jeg gasset på det jeg kunne hvis jeg hørte på rask musikk. Det endte sånn hver gang. Bare surr.


Måtte gjøre noe

Dermed bestemte jeg meg plutselig en dag for å teste å løpe uten. Droppe alt av dingser utenom pulsklokken på armen. Rett og slett forsøke å nyte naturen og omgivelsene som den er. Ingen andre impulser enn det naturlige. Finne roen.

Du gjetter kanskje hva jeg syntes om det?

Det var helt pyton. Helt forferdelig. Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle komme meg gjennom runden. Jeg gikk. Jeg offet meg. Jeg banna. Jeg forsøkte å haike.

Det endte med snarveier. Det endte med unnasluntring. Det endte med sofaligging.

Etter løpeturene spurte jeg ofte meg selv hva jeg dreiv med. Som så mange andre vaner og uvaner så var dette en av de jeg hadde lyst til å gjøre noe med.


Vendepunktet

Dermed ble det hardkjør for å gjøre noe med vanen. Jeg måtte rett og slett omprogrammere og venne meg til noe annet.

Plutselig begynt det å skje ting. Jeg ble mer og mer vant til å løpe uten. Jeg fikk med meg mer og jeg skjønte ikke hvordan jeg hadde taklet å løpe så langt med så mange impulser på øret. Det var jo til å bli sliten av.

For løpeturene handler ofte for min del om å renset hodet. Tenke gjennom ting. Roe ned og leve litt utenom verden med dingser og musikalske inntrykk.

Jeg og mange andre løser verdensproblemer når vi er ute. Ingenting er bedre enn det.


Resultatet

Nå har jeg ikke lyst til å gå tilbake. Jeg er fornøyd med løpeturene mine der jeg bare hører meg selv, og dyrene og skogen og byen og veien. Det er flott for både kropp og sjel.

PS! Jeg har starta å høre på litt musikk igjen. På laaange kjedelige økter. Podcast er fint. Musikk er fint. Men bare på langturene. Hvis jeg skal fokusere på løpeturer så blir jeg helt forvirra.


Så her er fem grunner til at du ikke skal løpe med musikk på øret:

1 Sikkerhet

Skjer det noe rundt deg er det fint om du får det med deg. Både når du løper og sykler. Spesielt i trafikken.

2 Løpesteg

Noen av oss løper raskere hvis vi hører på musikk. Noen av oss blir ukonsentrerte. Jeg blir det.

3 Impulser

Det kan bli litt mange impulser på en gang. Hodet kan bli slitent. Mitt ble i alle fall det.

4 Anmodning på løp

Skal du være med i løp er det anbefalt at man ikke bruker hodetelefoner. Bakgrunnen er selvsagt at man bør få med seg det som skjer i løypa.

Oslo Maraton skriver for eksempel:

Etter forespørsel fra politiet, anbefaler vi ikke å løpe med hodetelefoner. Dette av sikkerhetsmessige årsaker.

Dermed, det er likegreit å venne seg til det med en gang.

5 Det ser småteit ut

Men bare hvis du har det derre store headsettet som du egentlig ikke burde hatt med deg utendørs. Du veit, det som gjør at du ser ut som en Teletubby.

Hvis du må løpe ute med hodetelefoner. Fiks deg noen små og fine.

 

Les også:

 

Blogglistenhits

Advertisements

2 kommentarer om “Jeg bråstoppa alltid da den flotte inspirasjonsmusikken slutta

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s