7 tips til deg som er i midtlivskrisa

Her er 7 tips til deg som kjenner at det er på tide å begynne å bevege deg, på alvor. Pluss litt om min historie. Stort sett sist i alt i oppveksten. 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt det.
– Han har kommet i midtlivskrisa, skjønner du…

Tett påfulgt av latter. Gjerne lettere hånlig. Det er ofte personer som ikke har beveget seg på flere år som sier det. Personer som gjerne kunne hatt godt av en liten justering selv.

Min reaksjon har alltid vært at jeg har fortalt om min midtlivskrise, at jeg synes det er gøy å være i midtlivskrisa, for hvorfor må en midtlivskrise være noe negativt?

All bevegelser er bra
Jeg var hos en lege en gang.
– Jeg har kommet i midtlivskrisa. Istedenfor sportsbil og ny kone har jeg kjøpt meg løpesko og ny sykkel.. Det er vel litt patetisk og trist, er det ikke?

Hans svar:
– Nei, hvorfor skulle det være noe negativt å bevege seg mer? All bevegelse er bra. Om så det er når du runder 40. Hvorfor ikke?

De ordene har jeg tatt med meg videre. All bevegelse er bra. Den største midtlivskrisa er faktisk å bli sittende i sofaen. Den største midtlivskrisa er å ha en drøm om bli i bedre form, uten å gjøre noe med det. Dørstokkmila (hei, Øystein!) blir rett og slett for drøy. Det er lettere å skylde på noe.

Hårete mål siden 2011
Derfor har jeg de siste fem årene satt meg hårete mål, og trent mer og mindre regelmessig. Noen ganger inspirert og glad. Andre ganger bare fordi jeg har følt meg feit og hatt fokus på at jeg ikke skal dø når jeg er 49.

Det har definitivt ført meg steder. Jeg løp i mål på Oslo Marathon (halv) i 2011 uten å kjenne høyrekneet mitt (jumpers knee), jeg gråt da jeg kom til Skramstadsætra på Birkebeinerrennet i 2012 (med fall på flatmark, se under) og jeg tryna så det sang dagen før Hvaler Triatlon for kun kort tid siden. Ja, halebeinet er brukket og jeg må holde meg unna trening i noen uker. Gjør vondt fremdeles.

Men det har også gitt meg fantastisk mange timer med glede. Fantastisk mange timer med terapi. Fantastisk mange timer med mestringsfølelse som jeg aldri har kjent før. Ikke minst mange gode historier.

Ingen trening før jeg var 34
For, nei. Jeg trente aldri noe særlig da jeg var yngre. Jeg var han som satt på benken på 7-erfotball da alle egentlig skulle få spille. Jeg var han som løp i mål på 60-meteren etter de tregeste jentene. I tillegg, jeg var sist på karusellrennene på langrenn. Flott diplom da. Jeg har den fortsatt.

Hva det har gjort med meg? Egentlig ikke noe annet negativt enn at jeg nå seinere i livet har en trang til å ta på meg lycra, komme meg ut av komfortsonen, være han fyren som løper og sykler gatelangs når alle andre ligger inne på sofaen. Kanskje løper jeg i bar overkropp til og med (crazy!).

Ikke minst, inspirere andre. Inspirere deg til å komme deg ut. Ta fram de gamle slitne joggeskoene. Sette deg på sykkelen. Finne et mål å trene mot. Bli med på lycrabølgen. Vi ser kanskje rare ut, men vi lever lenger – det er jeg nesten helt sikker på.

Så 7 tips til deg som har lyst til å starte:

1. Ikke vent – gjør det nå. Det blir ikke lettere.

2. Ikke tenk på hva andre gjør. Finn noe du liker. Kanskje du liker det samme som meg? Løping og sykling? Legg til svømming så har du triatlon.

3. Finn et mål. Gjerne med startnummer på brystet. Det forplikter mer.

4. Finn noen å trene sammen med. Det forplikter også mer.

5. Ha det gøy. Lag/finn gjerne et treningsprogram, men ikke kompliser.

6. La deg inspirere av andre. Internett har alt, som denne bloggen med syv tips til deg som vil komme i bedre form, midt i livet.

7. Spør noen som allerede gjør det samme som du har lyst til. Skap deg et nettverk. Prat trening. Drøm trening.