Må ikke være topptrent for å gjennomføre Birken eller andre ritt

Det er flere myter som ødelegger for ritt som Birkebeinerrittet, og få av oss lar oss inspirere av merketider og elitesyklister. Det er på tide å slå et slag for de som bare vil fullføre.

Les også:

• Birkebeinerrittet: 12 tips til deg som skal sykle Birken for første gang
• Det store spørsmålet: Hva er midtlivskrise?
• Bilister, syklister og gående: Kan vi ikke alle bare ta litt hensyn til hverandre?

 

Et av de største happeningene for oss i 40-årskrisa nærmer seg med Birkebeinerrittet kun dager unna. Flere av oss har trent hardt i hele år for å være topptrente for 86 kilometer terrengritt fra Rena til Lillehammer, eller 41 kilometer fra Pellestova.

Andre har panikk og håper at noe stort og magisk skal skje for at formen skal komme. Uansett blir det en fantastisk dag på terrengsykkelen den 26. august, og jeg håper at mange etternølere melder seg på.

For

Det meldes samtidig om krisetall. Ikke bare for Birken, men for alle som driver med terrengsykkelritt i Norge. Noen ritt har til og med blitt avlyst på grunn av for lav påmelding. Det er akkurat som om noen har dratt ut bunnproppen av markedet for en stund tilbake, og nå begynner vi å merke at båten er på vei til å synke.

Mediene henger seg selvsagt på, og det kappes i å ramse opp flest mulige grunner til deltakersvikten. Store krigsoverskrifter med negativ vinkling. Det blir ikke akkurat flere påmeldinger av det heller.

(Fortsetter under bildet fra startområdet på Rena)

Femte året på rad nå

Jeg er selv en ivrig terrengsyklist, i tillegg til alle de andre idrettsgrenene jeg har prøvd meg på (begynner å bli mange nå, si).

Birken har etterhvert blitt en tradisjon for meg. Det føles alltid riktig å reise oppover for å sykle over fjellet hvert eneste år. Ikke bare på grunn av at det er et flott mål som motiverer meg til å trene mer, men også fordi jeg trives veldig godt med arrangementet, lengde på rittet og arrangementets uttrykk. Jeg liker historien til Birken og er dermed også en stolt Birkebeiner.

For, til tross for medias nitidige masing om at Birkebeinerne er stressa forretningsfolk så liker jeg altså å være en av dem som har syklet Birken flere år på rad. Det betyr noe for meg å ha vært med, til tross for at jeg aldri har vært i nærheten av å vinne eller å ta merket. Jeg er en glad amatør som trives midt i feltet. Til tider litt bak i feltet også. Der er det forresten utrolig god stemning.

Mange grunner til krise

Som media melder tror jeg heller ikke det er en enkeltårsak til svikten. Det er mange årsaker til at man er der man er i dag, og det er helt sikkert naturlig at arrangørene ser på både pris og innhold i rittene. Ting som man kan gjøre noe med.

Det er også mange trender som tilsier at det er færre som sykler terrengsykkel nå, og at det er lavere antall 40-åringer nå enn det var for ti år siden. Flere har også gått videre til andre idretter som løping og triatlon. Her er det jobb for sykkelforbundet å gjøre både sykling tilgjengelig og lavterskel nok for folk.

Det er også noen som nevner at folk er tilbake i sofaen. At det ikke er like populært å bevege på seg lenger, og det er jo rett og slett K-R-I-S-E. Det betyr jo at den oppvoksende generasjonen ikke har forstått noen verdens ting. Her bør man rett og slett noen reagere før livsstilsykdommene slår til igjen. Folkevalgte?

Hva med terrengsykling på grønn resept?

(Forsetter under bildet av nydelig natur og syklister)

Foto: Birken AS

Superheltene inspirerer ikke lenger

Jeg tror i tillegg at det har skjedd en endring rundt hva som inspirerer folk. Tidligere var det nok at de beste var med på rittet, og at det var såpass tøft og vanskelig at det ble en utfordring du kunne skryte av i kantina mandagen etter.

Nå inspireres vi istedenfor heller av naboen, av personene i vår egen omkrets eller rett og slett folk vi kjenner oss igjen i. Folk som er på samme nivå som oss, som deler våre utfordringer i en hektisk hverdag. Altså ikke av de samme superheltene som var trekkplastre før.

Det er flott med kjente idrettsnavn på startlistene og i media, men det hjelper ikke så mye lenger. De inspirerer ikke på samme måte, siden vi ikke kan kjenne oss igjen i dem.

Birken og andre ritt – det er ikke så harde som du tror

Jeg tror også at flere arrangører har glemt at det er bredden som fyller opp deltakerlistene. Dermed bør man også kommunisere at det å delta i et terrengritt er tøft og bra, men du kan gjennomføre selv om du ikke har tusenvis av timer med trening. Det viktigste er at du har lyst til å gjennomføre med startnummer foran på sykkelen.

For eksempel. Bare det å sykle fra Rena til Lillehammer er en stor opplevelse for alle. Uansett hvilket tempo du tar det i.

Det er også lov å dytte sykkelen opp de verste bakkene. Rosinbakken er et fint sted for å gå, samtidig som man stifter bekjentskap med andre som går.

(Fortsetter under bildet)

Foto: Birken AS

Det er altså ingen skam i å trille sykkelen i drøyeste oppoverbakkene, som på bildet over.

Det er heller ingen skam i å ta det som en tur. Droppe å tenke på merket. Droppe å tenke på at man skal slå fjoråret. Bare nyte opplevelsen og folkelivet underveis.

For det er mange som heier. Både på vei ut av Rena, på vei opp til Skramstadsætra, hyttefeltet på Bjønnåsen, opp Rosinbakken, oppe på Storåsen/Sjusjøen og i mål på Lillehammer.

Jeg blir glad bare av å tenke på det. 

La oss slå et slag for å gjennomføre

For til slutt handler det egentlig mest om å ha en fantastisk opplevelse og dermed gå for å gjennomføre. Det handler ikke om tid, det handler ikke om merket, men det handler om å ha det gøy. Utfordre deg selv på sitt eget nivå, samtidig som du får nye impulser og inspirasjon til å sykle mer.

Det er selvsagt et stykke over fra Rena til Lillehammer, og det er helt sikkert greit om du har syklet noen kilometer på forhånd. Likevel behøver du ikke ha verken karbonsykkel, tusen timer på sykkelen på forhånd eller sikte mot merket.

Det holder at du har lyst.

Jeg heier på deg!

PS! Har du ingen å forberede seg sammen med så send meg en melding. Jeg kan pushe deg i dagene før rittet, og er i Rena og omegn i forkant for å gi deg en peptalk før startskuddet smeller..

Du finner meg enten på Facebook-profilen Midtlivskrise i lycra eller send en mail til bakkene(a)gmail.com.

Du kan også følge meg på både Instagram på @bakkene og på Strava her. Legg meg til så legger jeg deg til. Jeg vil vite og se hvordan du forbereder deg!

Les også:

• Birkebeinerrittet: 12 tips til deg som skal sykle Birken for første gang
• Det store spørsmålet: Hva er midtlivskrise?
• Bilister, syklister og gående: Kan vi ikke alle bare ta litt hensyn til hverandre?