Sykkelsesongen har vært i gang en stund, og flere av oss ender i asfalten. Her er noen velmente tips til hva du gjør når du først ligger der. Fra en kjentmann.
Les også:
Det finnes de som sier jeg er klumsete og har fallesyken, og jeg har nevnt det før i en tidligere bloggartikkel da jeg sto fram som triatlet på superlavt nivå. Da med oppmerksomhet fra VG to ganger. Den første på ski og den andre på sykkel. Det er hardt å lære seg nye ting når man er i midtlivskrisa.
Middelmådig fyr i midtlivskrisa
Men egentlig er jeg nok ganske middelmådig på tryninga også. Jeg er i alle fall ikke spektakulær i fallene som en stiv og avdanka 40-åring.
Det er mest klumsing som å sette pedalen ned i bakken i en sving, eller feilvurdering på stien som fører til at jeg velter. Jeg har også dratt inn forbremsen så hardt at jeg har faceplantet et par ganger. Ja, skrubbsår i ansiktet er tøft, men det skjer heldigvis ikke så ofte.
Reglene sier at man skal holde kjeft
Problemet mitt er vel at når jeg først er nedi så klarer jeg aldri å holde kjeft om det. Det blir en Facebook-update, en post på Twitter eller et Instagram-bilde. Ja, kanskje til og med en bloggartikkel.
Deretter blir det tyn av kompisene og tyn av kollegaene. Men det er vel min egen feil, si.
I følge Velomiantis “The rules” skal man aldri fortelle om at man har tryna. Det finnes kun to personer man kan fortelle skadene om. Det er legen eller presten. Her har jeg synda, for å si det sånn.
Synder nok ganske bra på det antrekket over også. Relfekstøy i skogen. Ikke bra.
I gang igjen på sykkelen
Bakgrunnen for denne bloggartikkelen er at jeg nå skal ta opp syklinga igjen etter et hardkjør med løping før Sentrumsløpet (som aldri ble noe av på grunn av for mye hardkjør). Nå er det Elgrittet og Hvaler Triathlon som ligger der og venter.
Men jeg kjenner at jeg er pysete. Jeg kjenner at jeg nå har blitt så gammel at jeg lar frykten ta overhånd. Null fokus på å kjøre hardt, og så håpe at jeg forblir skadefri. Jeg er en kjemperedd 40-åring!
Derfor tenkte jeg også at jeg skulle oppdatere meg på litt god gammel dyrkjøpt erfaring. Fint å ha med seg inn i en lang sykkelsesong. Det er bedre å være klar på forhånd!
Kanskje du finner noe god læring i mine fem tips under.
Fem tips til deg når du først ligger der etter et velt.
1. Bør du reise deg?
Om du bør reise deg avhenger av hvordan du føler deg. Har du veltet med sykkel i stor fart er det kanskje likegreit å bli liggende for å få hjelp. Er noe brukket? Hvordan landet du? Ta en opptelling av skader og kjenn på det. Det er ingen skam å bli liggende hvis du vet det er mennesker i nærheten. Eventuelt fisk fram mobilen og ring noen. Det viktigste er at du er trygg.
Da jeg tryna skikkelig sist kasta jeg meg opp så raskt jeg kunne, fordi jeg var redd for at noen hadde sett meg. Poenget er vel at det er fint at noen ser deg, sånn at du kan få hjelp.
2. Virker kroppen?
Som punktet over. Kjenn etter. Hvor har du vondt? Test gjerne før du reiser deg. Det er lov å tøye og bøye litt. Du ser ikke dum ut.
3. Noen i nærheten?
Det vil som regel være noen i nærheten som kan hjelpe deg opp. Kanskje de kan fortelle deg hva de så? Sist jeg tryna husker jeg veldig lite av hva som skjedde. Referatet da jeg kom til legen var passe dårlig.
4. Kan du fortsette?
Nei, selv om syklister er tøffe må du ikke være en Tour de France-rytter. Du må ikke videre. Det er lov å trille sykkelen rolig hjem, ta en pause, sette deg ned og gå gjennom hva som har skjedd. Deretter komme deg videre. Jeg støtter deg. Ta deg en øl. Ikke ta noen sjanser nå.
5. Kan du ta bilde til Instagram?
Det er ikke tøft å tryne, men når du først har gjort det så kan du like greit fortelle omverden om at du er ute. De fleste av de du kjenner ligger på sofaen. Vis dem at du er tøff. For det er du!
Det er bedre å ligge flatt etter å ha tryna enn å ligge flatt på sofaen bare fordi man er lat. Skadene blir borte.
Dessuten. Arr er tøft.
PS! Husk å bruke hjelm hvis du sykler, går på rulleski eller driver med en eller annen form for idrett som krever det. Jeg er selv veldig glad for at jeg har brukt hjelm de gangene jeg har tryna. Bare nevner det.
Du skal ikke være med på krepserittet på Hemnes da?
Har veldig lyst, men det er en uke før Hvaler triatlon, så jeg tror jeg må hvile kroppen ;) Du sykler? Landevei eller terreng?
Jeg har sykkel, men ikkebittav basillen. Liker best å løpe. Men bor her på Hemnes. 😊
Da har du alle muligheter framover. Har hørt mye bra kom Krepserittet. Håper å bli med neste år, men i år prioriterer jeg Hvaler tri :)
Gode tips, her ja, viktig å ikke være for ivri til å komme seg videre.
Jeg sykler med mye beskyttelse utsyr, blir varm og svett av det, men når jeg krasnjer beskytter det mye, har gått bra mange ganger, der det kunne ha blitt store sår og skrape, så jeg sykkeler alltid med ebskyttelse utsyr, med helhjelm.
men det beskytter ikke mot å vri bein nut av ledd, så viktig å være forsiktig.
jeg har problmer med mien ledd så ejg tørr rett og slett ikek å sykle uten, jeg har unngått mange skader på den måten.
men site krasj var ved skansehytta srapet av huda på en fingerm, før det var det gå far opp en bakke på sykkelveimsita kontroleln over styre.
neste på ønske lista er nakkekrage, og bryst beshytter,eller beskyttelse jakke, etter min mening så er clippless og dårlige dekk ganske farlig også, med clipples har man egentlig ingen sjangse hvis man trenger å bruke foten elelr flytte foten, da krasjer man bare, jeg har vært i flere situasjoner der clippless hadde blitt veldig farlig, Kun FiveTen platform sko som gjelder for meg.
Lycra og clippless, halv finger hansker, det tørr ejg bare ikke.
Jeg er en ganske erfaren syklist, men krasjer av og til.
Min mening er at halvhjem ikek er bra nok, Kun helhjelm på meg.
jeg bryr meg aldri om ”regler” som folk har, jeg bruekr ku ndet som er nødvendig og fornuftig.