Det er lett å tro at de overivrige folkene som mener at det er umulig å angre på en treningsøkt ikke snakker sant. Derfor måtte jeg teste det ut selv for å avlive påstanden, men det ble ikke helt sånn.
Les også:
- Hvordan komme i gang: Det enkle og ukompliserte treningsprogrammet
- Den personlige bloggposten: Beskjeden som gjorde at alt stoppet opp
- Bli med: Midtlivskrisefelleskapet der alle hjelper alle
I en verden hvor det stadig finnes flere og flere treningsbloggere, personlige trenere og gode råd som skal hjelpe deg i gang, er det lett å gå seg vill.
Alle vil fortelle deg om sine råd, og alle vil hjelpe deg til å bli en bedre versjon av deg selv.
Ofte kan sånne folk bli litt vel engasjerte og kompliserte for min del. Jeg brenner for å gjøre ting enkelt, og for å fokusere på treningsglede mer enn treningseffekt og førsteplasser. Med treningsglede og regelmessighet kommer også treningseffekten.
I jungelen av tips finner man også denne påstanden:
«Du kommer aldri til å angre på en treningsøkt».
En påstand som høres spesiell ut når man sitter fast i sofaen og mangler motivasjon til å komme seg ut.
For noen er det faktisk sånn som på bildet..
(Fortsetter under bildet)
He-he. En overdrivelse, men for noen er det mange unnskyldninger som brukes.
For. Det er enklere å utsette.
En dag.
En uke.
En måned.
Plutselig har det gått lang, lang tid, og kroppen føles tung, og det er helt umulig å komme seg ut den døra. Da er det likegreit å bli liggende i vater på den deilige sofaen.
De ubrukte løpeskoene i gangen
Men ute i gangen står det et par løpesko fra forrige gang du bestemte deg for å trene regelmessig. Et par sko som ble kjøpt inn etter god research. Du engasjerte kanskje vennene dine i jakten på den perfekte skoen som skulle få deg ut av sofaen.
Det ble kanskje også en tights og en t-skjorte som du raskt kjente ble litt i trangeste laget. Nå er den enda trangere, og vennene dine har slutta å spørre deg om hvordan det gikk med den treninga.
Egentlig helt greit.
Støttemedlemskapet
Du har kanskje også betalt fast på treningssenteret i noen måneder nå som du ikke bruker. Motivasjonen i januar og februar var jo så god, men så kom vinterferien, påskeferien og alle feriedagene i mai.
Det ble liksom ikke tur på treningssenteret, og nå gruer du deg til å møte blikket til de som venter på deg i resepsjonen. Vi tar det i morgen.
Kanskje.
Har jo vært der selv
Disse situasjonene har jeg vært i selv. Det er ikke så mange årene siden, og jeg kjente ofte at treningsutfordringa ga meg nye utfordringer igjen. Både fysisk og mentalt.
Jeg følte rett og slett meg dårlig og det gikk utover humøret og alle rundt meg. Det føltes som et tap at jeg ikke klarte det. Jeg hadde jo trent regelmessig før. Jeg hadde jo vært i god form før.
Istedenfor å gjøre noe med det så skyldte jeg på alt og alle rundt meg. Jeg tok ikke innover meg alle tipsene jeg fikk. Det nyttet ikke.
Jeg følte meg rett og slett etterhvert litt mislykka.
Men ble fortalt påstand som jeg ville avlive
Men. Heldigvis har jeg alltid vært en fyr som aldri gir opp, og som leiter etter motivasjon og inspirasjon når den verste skuffelsen har lagt seg.
Den dårlige formen både fysisk og mentalt måtte nemlig gjøres noe med.
En dag kom jeg over noen som fortalte at de aldri hadde angret på en treningsøkt, og at det er rett og slett umulig å angre på en treningsøkt.
For en fyr som sleit med trening hørtes det helt teit ut.
Ikke angre på en treningsøkt? Nå må du slutte å tulle.
Jeg irriterte meg grenseløst over folk som oppførte seg som om trening er selve religionen i livet.
Jeg ville ikke være sånn.
Men jeg ville prøve det ut for å avlive påstanden.
Jeg ville teste om påstanden deres faktisk var sann eller det bare var råd fra overivrige folk som ikke forsto meg.
Treningsprogram og faste planer
Derfor lagde jeg et treningsprogram med tre økter. Et treningsprogram som jeg kunne gjennomføre og som var tilpasset min hverdag som ofte ble rammet av tidsklemma.
Tre økter skulle jeg nemlig kunne klare å få til i løpet av en uke. Tre økter som ikke var for lange eller som ga meg en dårlig følelse av at jeg måtte ofre noe annet viktig i livet.
Her kan du se treningsprogrammet som du også kan bruke
Jeg bestemte meg også for at jeg skulle gjennomføre treningsprogrammet i fire uker, og jeg skulle vente lengst mulig med å fortelle noen om det.
Jeg tok også en stor avgjørelse om at det aldri fantes dårlig vær og at det aldri fantes en tid på døgnet som passet bedre enn noen annen.
Var det kaldt og regnet det brukte jeg klær tilpasset nettopp løping i kulde og regn. Var det mørkt brukte jeg refleksvest og hodelykt.
Alle unnskyldninger skulle bort. Dette skulle gjennomføres.
Til og med på ferie.
Tung start – bedre etterhvert
Som sagt så gjort. De første ukene ga meg mange utfordringer. Både i form av dårlig form, og ikke minst også med tanke på tidsklemma.
Det var ikke så lett å komme i gang som jeg trodde, men jeg var dedikert til planen min. Jeg hadde så utrolig lyst til å komme i bedre form.
Jeg la også til rette for trening sånn at jeg alltid visste når jeg kunne trene med tanke på dagsplanene.
Programmet var heller ikke overambisiøst sånn at hvis det ble utfordringer en dag så flyttet jeg treningsdagen til den neste. Det er en av de store fordelene med å trene tre dager i uka.
Hadde jeg en god uke så la jeg inn en fjerdeøkt på søndag. Bare en rolig økt med fokus på treningsglede. Eller en fin gåtur med barna med fokus på familieglede.
Jeg hadde vondt overalt, men jeg angret ikke foreløpig.
Det jeg lærte – en slags oppsummering
Med tiden ble alt mye enklere. Jeg kom meg oftere ut, og fikk et avhengighetsforhold til treninga. En avhengighet som gjorde at jeg gledet meg til treningsøktene, og måtte få de gjennomført.
Samme om det var tidlig eller seint.
Jeg angret aldri på en treningsøkt. Mye fordi jeg hadde vært ute, og min samvittighet og selvfølelse endret seg.
Selv de dårlige treningsøktene ble bedre enn en god dag på jobben. Selv de treningsøktene hvor jeg kjente på skader var bedre enn å bli inne i sofaen.
Påstanden levde og leverte så det holdt.
Det var ikke bare løgn fra ivrige treningsfolk.
Ingen magi
Det er ingen magisk grunn til at du ikke kommer til å angre enn at en treningsøkt gjennomført er mye bedre enn en økt på sofaen.
En tur ut for å rense hodet er mye bedre enn å sitte inne i soafen for å få med seg ferdigtygde inntrykk gjennom TVen.
En tur med løpeskoene eller sykkelen gir meg så mye mer enn livet jeg levde før da jeg ikke trente. Nye opplevelser og mer energi. Ikke minst ble livet også litt enklere.
For ofte er det sånn at de tingene vi utsetter blir enklere av at vi bare gjør dem, og at de tingene vi gruer oss til gir oss ny energi.
Sånn ble det for meg.
Påstanden står. Bekreftet. Ikke avlivet.
Jeg har aldri angret på en treningsøkt, og det kommer ikke du til å gjøre heller.
Les også:
- Hvordan komme i gang: Det enkle og ukompliserte treningsprogrammet
- Den personlige bloggposten: Beskjeden som gjorde at alt stoppet opp
- Bli med: Midtlivskrisefelleskapet der alle hjelper alle