Det er snart kun dager igjen til jeg skal gå Birkebeinerrennet, og jeg er passe usikker på treningsgrunnlaget. Men over fra Rena til Lillehammer skal jeg.

Les også:

Denne uka fant jeg Birken-magasinet i postkassa, og det er et sikkert tegn å at et av arrangementene til Birken-gjengen på Rena og Lillehammer nærmer seg. 

Min umiddelbare reaksjon var: «Hva for noe? Er det ikke lenger til? Har jeg bomma på kalenderen eller?»

Et av de sikre Birken-tegnene. Magasinet kommer i posten. Fantastisk flott magasin, forresten.


Baderomsvekta sier noe om dagens form

Men det er jo egentlig ingen overraskelse. Jeg har lenge vært klar over at Birkebeinerrennet skal gjennomføres 16. mars. Jeg er ambassadør for Birken og datoen har vært markert i kalenderen i flere måneder. Jeg har gledet og gruet meg lenge til dette.

Det er vel mer det at jeg burde hatt litt mer tid til å forbedre meg.

For baderomsvekta viser fortsatt at det har blitt for mange kalorier og litt for lite trening i det siste. Jeg har rett og slett ikke fått den flyten på skigåinga som jeg trodde jeg skulle få.

Ja, jeg kan legge litt skyld på værgudene som åpenbart fikk nok av vinter for noen uker siden her jeg bor. Det gikk fra fantastiske skiforhold til vår på 1-2-3. Løypa fra Askim til Slitu var plutselig borte. Trist.

Jeg kan også legge litt skylda å tidsklemma, på rollen som alenepappa, med sykdom og annet som har kommet opp. 

Ja, eller blogging, foredrag, treningskolleksjon, løpekveld, og alt annet som jeg driver med.

Fantastisk med blomster etter foredrag. Her etter jeg var hos Bingsfoss Sykkelklubb denne uka.


Lav motivasjon i vinterhalvåret

Men den store feilen har jeg selv. Jeg har rett og slett ikke funnet motivasjonen jeg skulle hatt til nå. Det har gått tregt de siste månedene. Det har det egentlig alltid gjort.

Utfordringen min har alltid vært å finne flyten på slutten og begynnelsen av året. November til mars er helt pyton treningsmessig. Det slår aldri feil. Jeg begynner å komme i slaget en gang ut i mai etter en kickstart i april med bar asfalt ute.

Men med kun dager igjen til Birkebeinerrennet er det bare å ta seg sammen.

Det er jo tross alt bare en lang skitur. 

Eller er det det?

Løypeprofilen på Birken.


Lang skitur, men med mange flotte opplevelser

Birkebeinerrennet er 54 kilometer fra Rena til Lillehammer. Det første du møter er stigningen fra Tingstadjordet (Rena) og opp til Skramstadsætra som er første stopp. I 2012 tryna jeg der, rett foran VG-kameraet. Det var egentlig ganske naturlig. Jeg var så sliten, så sliten.

Men det gir seg ikke der. Det fortsetter oppover til Dølfjellet før det begynner å gå litt nedover mot Dambua. Deretter opp mot Raudfjellet og ned til Kvarstaddammen før vi skal opp igjen mot Midtfjellet og Sjusjøen. Deretter nedover mot Lillehammer og Birkebeineren Skistadion.

Puh.

54 kilometer.

På en dag med bra vær er det fantastisk. På en dag med dårlig vær er det litt mindre fantastisk.

Jeg har gått Birkebeinerrennet to ganger tidligere, og jeg husker godt at stigningen mot Skramstad var tung med bakglatte ski. Jeg husker også at det var langt. Jeg gråt underveis.

Men jeg hadde det også veldig, veldig bra. Å ta turen over fra Rena til Lillehammer på langrennsskiene er en fantastisk opplevelse som man aldri glemmer.

Ikke Birken, men Birken-oppkjøring i Baglerrenn-løypa.


Lærer av de som tar det som en tur

De to forrige gangene jeg har gått har jeg tenkt mye på tiden jeg skal bruke over. Jeg har fokusert på ting som plutselig føles utrolig unødvendig, og som har gitt meg gode grunner til å grue meg.

I år derimot har jeg tatt stor lærdom av folk som tar det som en tur. Et godt eksempel her er mange av de som gikk Vasaloppet i dag, og uken som har gått. Å gå Vasaloppet er noe du gjør, selv om du ikke har trent særlig mye.

Det ligger liksom i folkesjela til skiglade svensker. De støtter opp og verner om bredden i Vasaloppet.

Har gått Stafettvasan flere ganger, og syklet Cykelvasan en gang. Flotte arrangementer.

Det finnes mange nordmenn som også tenker sånn, men som likevel vegrer seg for å gå Birken.

Jeg tror de går glipp av en helt fantastisk opplevelse.

Riktignok anbefales det å trene litt før man går. Å starte helt uten trening er ikke å anbefale som jeg gjorde selv i 2012.

Men det er ikke så utrolig tungt som mange skal ha det til.

Er du en vanlig mosjonist med en passe god mengde kilometere i beina på skiene, så klarer du også turen over.

Det skal jeg, og jeg er helt vanlig. Litt dårlig trent også.

Så, finn fram skiene og bli med fra Rena til Lillehammer 16. mars. Jeg stiller til start bakerst, og hvis du vil, kan du være med meg.

Send meg en melding på Facebook-siden til bloggen eller en mail på bakkene(a)gmail.com. Hvis du vil være med får du også 20 prosent rabatt på billetten.

Skiene er klare. Vi kjører safe på felleski. Ingen tull med smøringa i år.

Les også: