Mobbing er et tema som vekker sterke følelser hos meg. Når det i tillegg er snakk om voksne personer som mobber blir jeg sinna. Her er Arilds historie. Den bør du lese.
Les også:
- Støtt opp: Det snør ikke skispor
- Gjesteblogg: Når panikken kommer, eller burde den?
- Nytt år: 5 tips til deg som pleier å gi deg med trening allerede i januar
Vi har alle opplevd mobbing en eller flere ganger i livet. Jeg har selv noen historier som jeg bærer med meg, og som preget deler av oppveksten min. Nå som jeg er voksen føles det rart at barn ønsker hverandre så vondt. Ofte går tankene til barna våre og hvordan de behandler hverandre. Det er ikke noe bedre nå enn det var da.
Men det er ikke bare barn som mobber. Noen vokser liksom aldri av seg barne- og ungdomsårenes behov for å tråkke på andre. Mobbing kan oppleves i alle aldre.
Arild – superinspirerende fyr, men ikke alle var positive
Da jeg hadde den første utgaven av «Løp & Prat» i fjor sommer møtte jeg Arild. En fantastisk flott fyr fra Vestfold med den superinspirerendende Instagram-kontoen @ingen_unnskyldning. Jeg hadde hørt om han i forkant og gledet meg til å møte han.
Arild og jeg løpte sammen den dagen og vi pratet om løst og fast. Mobbing ble etterhvert et tema, og han fortalte meg om kommentarer og meldinger som var langt over grensa for det som er OK å skrive til andre.
Nå litt over et halvår seinere vil Arild fortelle sin historie gjennom bloggen. Det kan hjelpe både de som blir mobbet til å forstå at de ikke er aleine, og kanskje få opp øynene til folk som mobber.
Her er Arilds historie:
Har du noen gang kommet hjem fra jobb og åpnet Facebook eller Instagram og fått uønskede meldinger i innboksen eller i kommentarfeltet ditt?
Det er du ikke aleine om. Det handler om voksne mennesker som sender ufine meldinger eller kommentarer.
Her er noen av meldingene jeg har fått:
«Så PR-kåt og høy på deg selv som du er så må du tåle å få litt kritiske kommentarer på hvordan du ser ut og skryter av deg selv på!»
og:
«Så latterlig du er, vet om flere som bare ler av deg!»
og denne:
«Bra at du tok skjegget. Du var skikkelig stygg med!» etter at jeg la ut et humoristisk innlegg om at jeg barberte meg.
Jeg har fått disse meldingene, og flere andre også. Noen fra totalt ukjent mennesker, men også fra noen som er mer kjente i lokal sammenheng.
Jeg vil tro at det første alle tenker er at jeg må heve meg over det, blokkere personen, slette meldingen og ikke bry meg om det, overse det rett og slett. Det er jo bare dumme, teite troll. Det ville jo vært det letteste og det mest fornuftige å gjøre. Skoleeksempel rett og slett, ferdig!
Det er kanskje lett i en perfekt verden, men dessverre ikke for meg.
I en perfekt verden ville heller aldri meldingene kommet i utgangspunktet.
Når man har fått en sånn melding så går det noen dager hvor hodet konstant minner deg på det, du gnir det inn selv på en måte. Du tar opp telefonen for å komme på meldinga bare en liten gang til. Man piner seg selv, så sletter man den og er ferdig med det. Det er i alle fall det man tror.
La oss legge til noen faktorer for å se hvordan ting kan utarte seg.
Jeg er aktiv på Instagram og er kronisk syk med AS (Bektherevs). Trening er bokstavelig talt min medisin, trening og atter trening.
Derfor deler jeg historier om mine utfordringer og hvordan jeg trener på Instagram.
Fatigue er noe som følger med AS og det gjør noen ganger til at man trekker seg litt vekk sosialt. Samtidig har jeg runda 40, venner har forsvunnet og noen har kommet til. Av forskjellige årsaker så blir man kanskje ikke invitert med på så mye som tidligere, og samtidig står janteloven sterkt rundt i daler og bygder.
Plutselig står man der og skjønner at den meldingen som man slettet for 2 måneder siden lever i beste velgående den. Personen som sendte den var så listig og avsluttet med «vet om flere som ler av deg», og ubevisst så har den avslutninga der ligget og surret bak i hodet. Hvem andre er det personen mente tro?
I sosiale medier så merker man ofte at venner / bekjente ikke er de som heier, som liker, som kommenterer og engasjerer seg. Helt normalt etter hva jeg har forstått på andre.
Men kan det ha vært noen av dem personen snakket om? Hvem var det? Plutselig står man der og vet ikke helt hvem man kan stole på. Paranoia.
Jeg har faktisk skrevet hele Instagram- og blogginnlegg som jeg har slettet i det jeg egentlig skulle publisere. Da tanken på om jeg har skrevet på en måte som kan få folk til å reagere, sende ufine meldinger, så har jeg endt opp med «neh, jeg tar ikke sjansen. Det er ikke verdt det».
Har lyst til å avslutte med en liten oppfordring: Tenk dere litt om når dere sender sånn meldinger. Det er ikke sikkert at personen som mottar den er på en bra plass i livet. Konsekvensene kan være ganske stygge. Det som oppleves som en bagatell for noen, kan være beintøffe greier for andre. Jeg for min del har mer enn nok med helsa mi, om jeg ikke skal måtte tåle å slite med troll i tillegg.
En god leveregel er at om du ikke har noe godt å komme med, hold det for deg selv!
Hilsen Arild
Følg Arild på Instagram: @ingen_unnskyldning
Les også:
- Støtt opp: Det snør ikke skispor
- Gjesteblogg: Når panikken kommer, eller burde den?
- Nytt år: 5 tips til deg som pleier å gi deg med trening allerede i januar