2019 er her, og dermed må nyttårsforsettene på plass. Her sju ting jeg har bestemt meg for i det nye året, som kanskje kan passe deg også.



Les også:



Nyttårsrakettene er skutt opp og folk er på vei hjem fra fjellet. Kroppen føles stinn etter altfor mye mat og altfor lite bevegelse i romjula. Det ble litt tid til trening, men det var noen familieselskaper som måtte prioriteres. Som seg hør og bør i romjula.

Hverdagen er nå på vei tilbake, med både sorger og gleder. Det er også energien for å starte litt på nytt. Ikke bare når det gjelder det vi har lyst til å fortsette med og bli bedre på som vi har gjort før, men også det vi har lyst til å gjøre av nye ting.


Årets første tur med skiene unnagjort i dag. 1. januar. Kan ikke bli bedre.



Alle har nyttårsforsetter

Jeg tror faktisk de fleste har nyttårsforsetter av en eller annen grad. Noen synes nok det er litt fjollete, men jeg synes bare det er fjollete hvis du ikke tar dem på alvor selv. Da blir det liksom litt som å si at du har en drøm i livet, uten å forsøke å oppnå den. Ikke så kult når du har blitt for gammel til det.

Altså, jeg er for nyttårsforsetter, og jeg oppfordrer deg til å sette deg noen mål for 2019. Lite er så passende tidspunkt som når vi går inn i et nytt år.

Men for å komme til nyttårsforsettene du har lyst til å sette deg, er det alltid fint å reflektere litt over året som har gått. Jeg gjorde det for meg selv og blogginga i går i «Oppsummeringen 2018: Takk for et fantastisk år, venner!».



2018, et fantastisk år

2018 ga meg fantastisk mange gode opplevelser, nye bekjentskaper og ting jeg tar med meg videre inn i framtida. Blogginga har blitt en stor del av hverdagen, men det har også menneskene som jeg har knytta meg til i året som har gått. Mange gode vennskap som ikke hadde vært noe av hvis jeg ikke hadde satt meg mål om hva jeg ønsket for året.

For nyttårsforsettene mine henger mye sammen med hvordan jeg er som person. De definerer mye av det jeg har lyst til å få til, og ikke bare surfe med mengden som en bjellesau (ikke noe galt det, altså..).

Livet skal brukes og nytes.

Et av de store høydepunktene, Oslo triatlon med en fantastisk gjeng ivrige folk.



Så, her er mine sju nyttårsforsetter. De fleste av dem basert på nyttårsforsettene mine i fjor og alt jeg opplevde i året som har gått.




1 Fortsette å delta mer

Lite er mer motiverende for meg enn å være påmeldt løp, renn, ritt og triatlon. Å legge opp en plan for 2019 vil derfor gjøre at jeg strekker meg enda litt lenger. Noe er allerede klart, og noe vil komme på underveis. Den store lista skal lages i dagene som kommer.

.. og ja, jeg vet at jeg kommer i baktroppen uansett hva jeg er med på. Men det spiller egentlig ingen rolle. Jeg elsker å ha på meg startnummer. Dele opplevelser med andre. Det bringer meg inn på det neste punktet – dele opplevelser.

2 Fortsette å delta mer med andre

For i 2018 var jeg med på både Holmenkollstafetten, Hvaler Tri og Oslo Tri med eget lag. Å delta sammen med andre er det råeste og mest hyggelige jeg har vært med på. Å gjøre mer av det i år må selvsagt med. Jeg håper det ikke går lenge til første arrangement er på plass.


3 Fortsette å trene mer

Her er det ofte tiden som ikke strekker til, men i året som kommer skal jeg tilpasse treningen til hverdagen som alenefar i en mye større grad. Trening hjemme, trening på senter med barnepass, trening der det passer. Det er jo egentlig ikke så mye som skal til, selv om jeg har 1000 unnskyldninger.

4 Fortsette å oppleve mer når jeg trener

Dette er et av rådene som går igjen når folk spør meg om hva som er viktig når de skal starte med trening. Jeg mener alltid at det viktigste er at man får opp hodet, se rundt seg selv, få med seg omgivelsene. Du trenger ikke være en opplevelsesbasert løpefrik som må se verdens fineste solnedgang, men å komme hjem med en opplevelse man husker er alltid fint.

Jeg har kjørt harde intervaller i mørket på løpebanen her i Askim. De tok nesten knekken på meg, helt til jeg forsto at jeg kunne surreløpe hjemmefra istedenfor å ta bilen til stadion. Ja, jeg kuttet ned intervallene noe, men igjen fikk jeg hyggelige opplevelser med rolig løping. Smilepuls (eller smiletempo om du vil) kan i blant være best.

5 Spise litt mindre junk enn året før

Overraskende? Egentlig ikke. Vi er jo akkurat ferdig med romjula, og jeg tror at jeg gikk opp en størrelse i løpet av romjula. Nå kommer hverdagen og da er det fint å få på plass litt bedre rutiner. Ikke bare for meg selv, men også for barna. P-mat er fint det (pizza, pølser, p-taco), men det må andre ting inn i hverdagen også.

6 Spre enda mer treningsglede enn 2018

I løpet av 2018 tok jeg en liten pause fra bloggen, og da vurderte jeg også om jeg skulle fortsette, men på grunn av alle tilbakemeldingene jeg fikk og hva bloggen har begynt å bety for meg, valgte jeg selvsagt ikke å legge ned.

For det handler ikke bare om meg selv lenger. Det handler om et oppdrag for å bedre treningsgleden til folk i den såkalte 40-årskrisa. Spre treningsglede til midtlivskrisefolket og alle andre. Skape møtepunkter (både på nett og utenfor) og opplevelser som kan føre til enda mer glede for bevegelse.

Ikke minst forsøke å ødelegge myten om at folk midt i livet, som ikke vinner løp, renn, ritt og triatlon (pluss, pluss) kan ha stor glede av trening og en aktiv livstil. For det handler til slutt ikke om kroppsform, antall kilometere eller medaljer, det handler om glede. Livsglede.  

7 Hjelpe andre til å spre treningsglede

For vi inspireres ofte av andre, og ingenting er kulere hvis man kan hjelpe alle rundt seg til å komme seg ut av sofaen. Jo flere vi er, dess flere kan vi påvirke. Vi kan også senke terskelen for at vi skal bli enda flere som beveger på oss. Den kan nemlig føles høy når man ser supertrente kropper på skjermene foran oss.

Men det betyr at vi alle må fortelle om alt det fantastiske vi opplever. Gjennom Facebook, gjennom Instagram, gjennom Snapchat, og ikke minst i hverdagen vår når vi møter folk.

For min del betyr det å legge til rette for at flere skal få ta del i Midtlivskrise i lycra.

Både gjennom bloggen som du leser nå, Facebook-siden som snart har 2500 følgere, Facebook-gruppa (hvor det er lov å spørre om alt, og ikke minst skryte av egne opplevelser) som snart har 600 medlemmer, i de tre gruppene på Strava som har over 1000 medlemmer, på Instagram, på arrangementene jeg skal ha og ikke minst opp mot alle merkevarene jeg samarbeider med. Ikke for å fremheve meg selv, men for å fremheve oss. Fremheve at vi vanlige folka som er midt i livet også kan ha glede av et aktivt liv med livsglede.


Hva er dine nyttårsforsetter?

Les også: