Det er tid for litt refleksjon over hva 2018 har gitt før vi går inn et nytt innholdsrikt år. PS! Nevner sponsorer her også.

Les også:


Det er med ekstremt stor ydmykhet jeg setter meg ned for å skrive noen oppsummerende ord for 2018. Året har gitt så mange fantastiske opplevelser, og ikke minst har jeg truffet så utrolig mange flotte folk. Mange vil være gode venner for resten av livet.

2018 er definitivt året som gjorde at denne midtlivskrisa jeg er i, og denne bloggen jeg holder på med, ikke bare er noe jeg opplever aleine. Vi er mange som deler samme tanker, sorger og gleder. Det er mange av oss som holder på for oss selv, men som samtidig gleder oss over at vi ikke er aleine. Det er mange av oss som gjerne vil bli verdensmestere, men som passer best i gjengen som kommer et godt stykke bak vinneren. Det er hyggeligst der.

For selv om 2018 ikke har gitt meg sixpack på magen eller flere treningsøkter enn årene før, har året virkelig gitt av opplevelser og glede. Glede for trening, glede for livet.



Ambassadør for Mizuno

Det hele startet opp i januar. Jeg ble spurt om jeg ville være ambassadør for Mizuno. En helt utrolig opplevelse å få det spørsmålet. Jeg har egentlig aldri jobbet for å bli ambassadør for noen, men da spørsmålet kom var jeg ikke i tvil. Jeg er ingen toppidrettsutøver, men kanskje jeg kan være med på å påvirke en av verdens største merkevarer innen løpesko og løpetøy til å tenke enda mer på bredden.

Les bloggposten her: Ambassadør for Mizuno, hvem, jeg?


Å takle et samlivsbrudd med trening

I samme måned fortalte jeg også om samlivsbruddet jeg har vært gjennom, og om hvordan jeg taklet dagene da barna reiste til deres mor. Stillheten i det tomme huset. Ensomheten og de tunge dagene som ble taklet med løping.

Les bloggposten her: Når det blir stille løper jeg



Triatlonforbundet ringte

I februar fikk jeg en telefon fra Norges Triatlonforbund som ønsket at jeg skulle holde foredrag på TriLounge. Temaet var selvsagt om midtlivskrise og om mosjonsblogging. Utfordringen var at noen av triatlonsportens beste folk skulle være tilstede. Jeg var også usikker på om hvor mange som egentlig hadde lyst til å høre på en helt middelmådig fyr holde foredrag. 

Les bloggposten: Triatlonforbundet ringte



Foredrag for eliten

Men det gikk utrolig bra, og jeg fikk masse oppmerksomhet for det. Derfor lagde jeg bloggpost om nettopp foredraget, sånn at flere kanskje kunne få litt inspirasjon fra en helt vanlig fyr. Bloggposten ble en av de mest leste i 2018, og i 2019 kommer jeg til å holde foredrag flere steder med samme tema. Drømmen og målet er å spre mer treningsglede til helt vanlige folk.

Les bloggposten: Foredrag: Om mosjonsblogging og det å være langt fra best



Prate om utfordringene

I mars, april og mai hadde jeg flere bloggposter som handlet om utfordringer. Først utfordringer i form av de man har selv. At de fleste av oss bærer på mye, uten å dele det med andre. Min erfaring er at det alltid går lettere når man har fortalt om dem til noen. Ikke alle trenger å lage egen blogg om det, som meg, men å finne noen som kan lytte. 

Les bloggposten: Prat om utfordringene dine



Det du ikke skal gjøre for å få sommerkroppen

Jeg lånte også bort bloggen til Inger-Marit Knap Sæby som fortalte om det du ikke skal gjøre når du jakter sommerkroppen. Innlegget hennes ble til slutt fanget opp av VG som skrev om hennes historie. En stor glede at en riksavis faktisk tar opp temaer som berører oss midt i livet. 

Les bloggposten: Gjesteblogg: Det du ikke skal gjøre i jakten på sommerkroppen 2018



Livet, for kort til å hate seg selv

Jeg traff også Mari Hult. En av landets største matbloggere som jeg ble skikkelig glad i på kort tid. Mari hadde lenge brydd seg om hvordan folk så på henne, og dermed droppet den treningen hun likte best. Etter vi snakket sammen bestemte hun seg for å gjøre akkurat det hun ville. Ikke bry seg om hva alle andre sier.

Les bloggposten: Livet er for kort til å hate seg selv



Holmenkollstafetten med verdens fineste gjeng 

I mai var jeg også så heldig å få eget lag på Holmenkollstafetten av Mizuno sammen med Svein Kjetil Riska. En opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. De 15 plassene ble fylt opp på 1-2-3 (kunne hatt 3-4 lag til) av løpere på alle nivåer, og den store dagen ble enormt bra. Vi fokuserte på løpeglede og på å være sammen. Ikke på medaljer eller å vinne. 

Les bloggposten: – Det er jo bare en stafett? Nei, det er det ikke!



Inspirasjonen levde videre til Hvaler Triatlon

For da jubelen etter Holmenkollstafetten med Mizuno hadde lagt seg ble drømmen om å ha eget lag på Hvaler Triatlon født. Det tok ikke lang tid fra jeg ble enige med Tormod og den fine gjengen i Skjærhalden om å få stille lag, til alle plassene var fylt opp med ivrige mennesker på alle nivåer. Den store dagen var helt utrolig, og jeg har fått både minner og venner for livet fra arrangementet i Skjærhalden.

Les bloggposten: En dag å prate om når man sitter på gamlehjemmet


TV2 ville ha meg i studio – hvafornoe?

På vei hjem fra Hvaler Triatlon ringte også TV2. De ønsket at jeg var med i studio for å diskutere midtlivskrise sammen med Lotto-Ingeborg (Ingeborg Myhre) og psykolog-Peder (Peder Kjøs). En utrolig gøyal opplevelse, samtidig veldig spesiell med tanke på at selveste TV2 tok midtlivskrise på alvor.

Se klippet i bloggposten: TV2: er midtlivskrise krise?


Ny inspirasjon gjennom Løp & Prat

Men det var ikke bare det som var gøy i juni, for samme måned arrangerte jeg også Midtlivskrise i lycra – løp & prat i Oslo sentrum. Et løpetreff med lave skuldre. En time løping og flere timer sosialisering i etterkant på et hyggelig utested i Oslo. Den første kvelden kom det åtte løpere, og utover høsten har det vært opp mot 30 fantastiske folk som har møtt opp på de fem løpekveldene. Det siste som ble sagt etter den siste løpekvelden i desember var at vi må fortsette å møtes på denne måten.

Les bloggposten: – Dette var den hyggeligste løpeturen i år



Meldingen i innboksen

I juli fikk jeg min første negative tilbakemelding gjennom bloggen. Altså ikke i gata; «Du skriver for mye om deg selv» eller «lycra er stygt», men at syklister burde pelle seg ut av veien. Jeg valgte å skrive om det.

Les bloggposten: – Syklister, en pest og en plage



Spyling av syklister – ironisk innlegg

Mange blir også i løpet av sommermånedene spylt ned av bilister på veien. En ekkel sprut av spylervæske som i utgangspunktet kanskje er mest basert på irritasjon, men som kan føre til ulykker. Jeg hadde derfor lyst til å bidra med en ironisk bloggpost om temaet spyling. 

Les bloggposten: Derfor skal du spyle en syklist i sommer



Ny stor opplevelse på Oslo Tri

I august fikk jeg en ny stor opplevelse da Oslo Triatlon tok kontakt for å høre om jeg ville stille lag i SuperTry-klassen. Jeg spurte kjapt på Facebook-siden om noen ville være med, og det var overraskende mange som ønsket en plass på laget. Opplevelsen var like stor som på Holmenkollstafetten og Hvaler Tri og har gitt meg mange nye og gode venner. Dagen ble også helt fantastisk, og som Holmenkollstafetten og Hvaler Tri var dette en av de fineste dagene i hele i 2018. 

Les bloggposten: Gleden ved å fullføre



Vi som trener er like glad i barna våre som andre

Samtidig i august tok jeg et oppgjør med alle som snakker oss ned, vi som elsker å trene og som ofrer litt av tiden med våre nærmeste. Vi er ikke noe mindre glade i de rundt oss, selv om vi bruker litt tid på oss selv.

Les bloggposten: Er vi som trener mindre glad i barna våre?


Ambassadør for Polar

I august ble det også offentliggjort at jeg er Polar-ambassadør, og dermed kan jeg bidra til at nok en stor merkevare skal ha fokus på bredden. Et utrolig spennende samarbeid som jeg virkelig gleder meg over. Vi deler samme tanker, Polar og jeg.

Les bloggposten: Polar med på laget



Logget av

I en hektisk hverdag er det ikke alltid lett å få tid til alt. Mitt liv dreier seg om barn, jobb, blogg og trening. I september var jeg derfor litt tom og tok en pause, og det jeg opplevde var helt fantastisk. Folk var bekymret, og savnet oppdateringene. Jeg fikk mange fantastiske meldinger. 

Les bloggposten: Logget av, og opplevde noe fantastisk


Hjelmen som ble knust

Jeg hadde også fokus på et par andre ting som jeg synes er viktig for oss i 40-årskrisa. Den første handler om å ha bra nok utstyr når først uhellet er ute. Kenneth Rekvik syklet til jobb og ble påkjørt av en bil. Hodet gikk rett i asfalten og hjelmen ble knust. En påminner til oss alle.

Les bloggposten: – Bruk hjelm av skikkelig kvalitet, du vet aldri når det er din tur



Har du donorkortet i orden? Hvis ikke – husk refleks

En annen påminnelse er at man aldri er veldig synlig ute når ferdes i mørket uten refleks. Noe de fleste glemmer når høstmørket kommer. Derfor oppfordret jeg alle til å sikre donorkortet, hvis du absolutt ikke ønsket å ta på deg refleks.

Les bloggposten: Bruker du ikke refleks, ha donorkortet i orden



Norseman-vinnere kan lære av oss i 40-årskrisa

I oktober fikk jeg intervjuet Norseman-rekordholder Lars Christian Vold. Det som jeg oppdaget var at han også kunne lære noe av oss som trener i 40-årskrisa. 

Les bloggposten: Selv Norseman-vinnere kan lære av oss mosjonister



Norseman-drømmen ble mer virkelig

Samtidig fikk jeg plutselig en stor interesse for å være med på Norseman. Ikke for å vinne, men for å delta. For å vise at det går an å trene seg opp til å bli en deltaker på et av verdens hardeste triatlon gjennom ni måneders fokus. Inspirasjonen hentet jeg fra Lars Christian som sa at det var fullt mulig hvis man var dedikert.

Les bloggposten: Jeg har gjort noe veldig, veldig dumt



Men det ble ingen Norseman, men drømmen lever

Men det ble ingen plass på Norseman, og det skal jeg egentlig være glad for. Nå får jeg enda en mulighet til å få en plass i 2020, og dermed også muligheten til å få trent enda mer før jeg kan delta. Drømmen var født, og drømmen lever.

Les bloggposten: Drømmen lever



Ny kickstart av treninga

I årets siste måned var det fokus på å komme i gang skikkelig med treningen igjen. Oktober og november ga i tillegg til ny jobb også flytting og mange andre ting som ikke lot seg kombinere helt med trening. 

Jeg gikk høyt ut

Les bloggposten: Det er nå det starter – igjen



Men så eksploderte ansiktet

Les bloggposten: Nå starter det, skrev jeg. Så skjedde dette..



Oppsummering ferdig, nå nytt år

Så nå sitter jeg her da, oppsummeringen av året er unnagjort. Det er bare å finne lycratightsen. Nå skal det løpes før nyttårsrakettene skal skytes opp.

Tusen takk for følget i 2018, venner. Jeg er helt sikker på at 2019 kommer til å bli et fantastisk år med masse livs- og treningsglede. 

Jeg setter stor pris på alle tilbakemeldinger på bloggen, men mest av alt setter jeg pris på at du, som jeg, kommer deg ut av sofaen for å finne gleden ved bevegelse.



Godt nytt år, venner, og tusen takk for 2018!