«Nå starter det», skrev jeg. Så skjedde dette..

Desember er en fantastisk måned for å starte opp igjen med treningen etter en treg og mørk november, men det er tydelig at det ikke skal være så lett..

Les også:

 

November var tung. Oktober også forresten.

Jeg var gjennom bytte av jobb og i tillegg så flyttet barna og jeg til nytt hus. Det ble rett og slett veldig, veldig lite trening.

Jeg var derfor ganske klar på at desember skulle være måneden alt starte opp igjen. Nå skulle endelig Strava-kontoen få noen saftige updates. 

Gikk hardt ut

Jeg gikk hardt ut og fortalte alle at det er nå det starter igjen i en bloggpost for en uke siden (les den her hvis du vil).

Det er nemlig mange fordeler med å starte allerede i desember, ikke vente til januar.

Starter du nå får du forsprang på alle som skal starte i januar, og du får også lagt noen gode vaner før jula er her, med mye selskapligheter, stappmett, sofa, og veldig lite treningstid for mange av oss.

Desember er derfor måneden vi alle kan kickstarte 2019 med nydelig surretrening i førjulstiden som er preget av lyslenker, noen få kuldegrader og slaps. 

Mange sa at de var med, og jeg gledet meg skikkelig til å komme i gang igjen. Jeg har savnet treningsturene, både langs veien og i skogen. 

Planen var derfor klar.

Men så skjedde dette:

Ikke lett å se når begge øya er igjenklistra når man våkner opp.

Betennelse på begge øynene

Det startet med at jeg hadde røde øyne, så kom hevelsene på den ene siden, og så tok det helt fullstendig av etter det gjennom at jeg fikk hevelser på den andre siden også.

Folk titta. Jeg måtte oppsøke en lege, men på veien dit var jeg innom butikken. Det var folk som trodde jeg kom rett fra en slåsskamp. 

Jeg fikk medisiner hos legen, men det hjalp ikke. Det ble bare verre. Jeg hadde en eller annen form for allergisk reaksjon, selv om jeg ikke har så mange allergier (noen allergier mot sure folk har jeg, men sånn ellers er det ikke stort å snakke om).

Så skiftet jeg medisin, og det fungerte fint. Det var en lettelse da hevelsene begynte å gå tilbake. 

Nå ser det ut som problemene snart er borte, etter en hektisk periode hvor folk har trodd jeg har sklidd skikkelig utpå, på et julebord for eksempel. 

Men neida. Jeg er ikke store slåsskjempen. 

Det var bare oppkjøringen til 2019 som ble satt litt på vent. 

Beina er nå klare, hodet er klart, nå er det bare å snøre på seg skoene og komme seg ut. 

Akkurat i tide til å rekke juleløp & prat i Oslo sentrum til torsdag.

Du er herved invitert.

Les mer om arrangementet på eventet på Facebook her

Sånn ser jeg egentlig ut, her med julegenser. Ikke lycra.

Leave a Reply