Mandag kveld ble 232 plasser til Norseman trukket ut, med en 42 år gammel fyr i midtlivskrisa blant de som drømte om å få en plass.
Les også:
- Hårete mål: Jeg har gjort noe veldig, veldig dumt
- Treningsglede: Selv Norseman-vinnere kan lære noe av oss mosjonister
- Pausen: Logget av, og opplevde noe fantastisk
Jeg var på vei hjem til Askim da trekninga startet på Youtube. Norseman hadde nemlig rigget seg til med flott TV-studio og trekning av de 232 plassene til neste års ekstremtriatlon mellom Eidfjord og Gaustatoppen.
Blant de 4354 som ønsket plass var det også en helt vanlig fyr i midtlivskrisa, med både magebelte og ryggfett. Altså, helt normal. Drømmen var å få en plass, og dermed bevise at vi som er helt vanlige også kan trene oss opp til å gjennomføre et av verdens mest ekstreme triatlon.
Følg Midtlivskrise i lycra på Facebook
Multitasking også for menn under Norseman-trekning
Spenningen var stor da trekningen ble gjort, og selv om jeg både var på fotballtrening med sønnen min og deretter la datteren min, var det alltid et øye på trekninga. Noen sier at menn ikke kan multitaske. Det er herved motbevist.
Det var både håp og frykt samtidig i de timene trekninga pågikk. Håp fordi drømmen om å gjennomføre Norseman er så stor, med all motstand det medfører av folk som ikke tror at vi vanlige folk kan gjennomføre hårete mål. Frykt fordi jeg nettopp er en 42 år gammel fyr med hofteleddsartrose og som er litt redd fordi det virker så ekstremt å gjennomføre.
(Fortsetter etter skjermbildet av det som foregikk på telefonen min i kveld)
Både heldigvis og dessverre, men drømmen lever
Det ble aldri sånn. Norseman trakk ut de 232 utøverne og deretter trakk de ut 40 nye navn til ventelista. Navnet mitt kom aldri opp.
Heldigvis fordi jeg slipper, fordi jeg kan legge meg på et helt annet nivå treningsmessig uten at jeg er redd for det som står foran meg. Det finnes også andre triatlon som er harde nok der ute som det er muligheter for å få plass på.
Dessverre fordi jeg ikke får muligheten i 2019. Hele Norseman vokste på meg, og nå sitter jeg igjen med en litt sånn kjip følelse. En følelse om at det hadde vært spennende å få starte på en reise mot et mål om å stå på Gaustatoppen en dag. Med hendene i været.
Men den drømmen er ikke død. Den lever i beste velgående. Nei, vent litt. Etter trekninga har den bare blitt større, og i 2019 melder jeg meg på trekninga igjen. Da med to lodd og større muligheter for å få være med. 2020 blir året!
Venner fikk plass
Må få legge til en ting til. Noe som er veldig viktig.
Norseman trakk ut 232 fantastiske folk som får muligheten til å prøve seg. De har også trukket ut 40 på venteliste som muligens får opplevd drømmen. Det er ikke tvil om at det ligger en spennende, morsom og tøff tid foran alle sammen.
Noen av dem er jeg så heldige at jeg kan kalle venner, og de kommer jeg til å følge tett, ikke minst heie og støtte. Både Beate, Bjørn, Christopher og Einar!
Akkurat som jeg kommer til å fortsette med å følge, heie og støtte deg som ikke har Norseman som sitt mål.
Hva nå enn målet ditt er.
Om enn det bare er å komme deg ut av sofaen på din første løpetur. Jeg heier på deg!
PS! Til tross for multitasking ble ingen barn oversett på verken fotballtrening eller i legging. Jeg scoret tre mål da vi trenerne spilte mot barna, og datteren min ble lagt med både historie og sang. Akkurat som vanlig.
Følg Midtlivskrise i lycra på Facebook
PS2! Fikk også litt god trøst fra enhjørningen til datteren min. Det setter man pris på.
Les også:
- Hårete mål: Jeg har gjort noe veldig, veldig dumt
- Treningsglede: Selv Norseman-vinnere kan lære noe av oss mosjonister
- Pausen: Logget av, og opplevde noe fantastisk
- Synlig i høstmørket: Bruker du ikke refleks, husk å ha donorkortet i orden