Mange av oss har hatt skremmende opplevelser når vi har trent ute i høstmørket. Opplevelser som setter spor og som preger oss når vi begir oss ut igjen. Som en som følger bloggen opplevde denne uken.

Les også:

 

I blant får jeg historier og egne opplevelser fra blogglesere som rører meg. Historier som jeg føler bør deles for at de skal nå flere.

Denne gangen fra en kvinnelig leser som hadde en skremmende opplevelse denne uka da hun var ute på løpetur i høstmørket.

Hennes historie

– I går kveld gjorde jeg noen jeg ikke har gjort før. Jeg avbrøt en løpetur, sier hun.

– En bil stoppet bak meg. Fire menn satt i den. De kjørte sakte forbi og svingte inn på kirkegården som lå foran meg. Så stoppet de der. Jeg ble så inn i helsikes redd. Jeg løp hjem så fort jeg kunne.

Hun forteller at hun hadde over 200 i puls og var svimmel av redsel. Familiehunden var med, men det ble rett og slett for mye for henne.

– Jeg løper ofte seint, når det er mørkt på grunn av familien. Da tar jeg med meg hunden for å føle meg tryggere. Det er 1400 meter fram og tilbake der jeg bor med lyssatt gang- og sykkelvei. Det bør være ganske trygt, men når jeg opplever sånne ting som jeg gjorde i går kveld så får jeg bare lyst til å skaffe meg tredemølle, låse dør og bare bli inne. Men det er jo ikke det jeg vil. Jeg skal ikke måtte det heller. Jeg vil være ute, uansett om det er mørkt eller ikke.

– Jeg føler meg sjelden trygg, men jeg forsøker å ignorere frykten. Jeg sier til meg selv at det er kun er hodet mitt som tuller med meg. At det ikke finnes noe å være redd for, men jeg er som oftest redd, sier hun.

 

Oftest kvinner

Flere har det sånn, og ofte er det kvinner som kjenner på frykten for omgivelsene når de er ute i høstmørket.

– Før jeg begynte å løpe var jeg så redd for mørket at jeg ikke kunne gå ut med søpla engang etter det hadde blitt mørkt. Redselen tok over livet mitt, og da bestemte jeg meg for å gjøre noe. Jeg bearbeider frykten her eneste gang jeg løper når det er mørkt..

– Men skulle det skje noe har jeg jeg ingenting å komme med hvis jeg blir overfalt. 

 

Iblant går det galt

Heldigvis tilhører det sjeldenhetene at løpere blir utsatt for noe, men det skjer. Svenske Ida Johannsson på 21 kom aldri hjem etter en løpetur for snart tre år siden.

– Det preget meg, og jeg synes det snakkes veldig lite om frykten for å løpe ute i mørket i løpermiljøet. Er det flere som har det likt så kan vi dele frykten, sier hun.

– Det blir kanskje ikke tryggere at andre har det likt, men det føles greiere at det ikke bare er jeg som er redd.

Hun kom seg trygt hjem og alt har gått bra. Bilen med de fire mennene forsvant. I kveld planlegges ny løpetur i mørket. Med den samme frykten.

 

Min egen historie

Jeg har selv hatt en god del frykt selv når jeg har løpt, men da mest på grunn av at jeg har løpt i skogen med hodelykt etter mørkets frembrudd. Jeg har ofte tullet med at det kun er seriemordere og ulver i den innerste delen av løypa jeg løper. Det er jo selvsagt bare tull..

Men midt oppi dette så er det noe som skjer med meg når jeg vet jeg er helt aleine, midt inne i skogen. Jeg kan la panikken ta meg.

Ofte har jeg stoppet opp for å roe meg ned. Se rundt meg. Kjenne litt på følelsen av å være redd. Den kan prege meg også, men samtidig er jeg mann. Det er lettere for oss menn.

Min samtale med bloggleseren ble avsluttet med at hun ikke er aleine. Jeg som mann kan kjenne meg igjen i frykten hennes, og jeg tipper det finnes mange damer som har samme opplevelse.

Min oppfordring er å dele historien din med andre. Ikke la den ligge der. Påstanden min er at det blir enklere hvis du forteller om det. Kanskje du klarer å komme deg ut når det er mørkt.

 

Vi kom også fram til noen fine tips til hva man kan gjøre hvis man er redd når man skal ut i mørket:

1 Bruk synlige plagg.

Det finnes mange klær som synes bra i mørket, og det bør du jo uansett gjøre for å bli sett av biler og andre.

2 Si i fra hvor du skal.

Hvis det skjer noe så vet folk hvor de kan finne deg.

3 Tren sammen med andre

Hvis du har muligheten til å trene sammen med andre så økes trygghetsfaktoren betraktelig. Det kan også være sosialt og hyggelig når man først er ute.

 

4 Oppfør deg pent.

Ikke vær truende overfor andre du møter ute. Vis at du er et positivt menneske ved å hilse, kanskje til og med slå av en prat. Det er jo sånn at de aller fleste er snille og ordentlige mennesker.

5 Ikke la panikken ta deg,

men heller ikke overvurder situasjonen du er i. Hvis situasjonen føles utrygg så fjern deg fra deg. Kom deg hjem.

 

Les også: