Sponset: En dag å prate om når man sitter på gamlehjemmet

Jeg har sjelden vært med på større opplevelse. 15 fantastiske mennesker i “Team Midtlivskrise i lycra” gjennomførte sitt første triatlon . Til stormende jubel!

Les også:

 

// Sponset av Hvaler Triatlon og Triathlonutstyr.no

For en tid tilbake spurte jeg om noen ville være med meg på triatlon. Utrolig mange ville, og det ble trukket ut 15 personer.

Søndag var den store dagen her, og for en dag det ble!

 

Oppmøtet i Skjærhalden med gule t-shirts

Disse 15 forventningsfulle  møtte opp i Skjærhalden på søndag, klare for å gjennomføre sitt første triatlon. Noen hadde riktignok gjennomført før, men trengte inspirasjonen fra andre for å ta opp igjen hobbyen som triatlet.

Stemningen var bra. Noen snakket mye. Andre snakket lite. Jeg tipper flere var veldig nervøse uten at de sa noe.

Alle hadde fått utdelt gule t-skjorter. Nydelige gule t-skjorter med “Team Midtlivskrise i lycra” på ryggen.

(Fortsetter under bildene)

IMG-9750.JPG

 

IMG_8912 2

 

Pre-race før bading

Den obligatoriske gjennomgangen før mål gikk unna, og deretter bar det ut i vannet. Det var nok da flere forsto tipper flere ble litt tatt av alvoret. Det ble tatt noen bilder. Det ble jublet.

(Fortsetter under bildet)

IMG_8840 2

 

Selve avstanden på et SuperTryatlon er overkommelig hvis du har svømmekunnskapene fra grunnskolen i orden, men likevel er det noe annerledes å kaste seg ut i vannet og svømme i en konkurranse. Pulsen var ganske høy for de fleste. Det var ikke flat sjø heller, som det heter, så det var forståelig nok noen som gruet seg litt.

 

(Fortsetter under bildet)

team-mil

Foto: Joachim Rønaas

Vi var i gang, og de mest erfarne forsvant fort mot første bøye. Jeg ble liggende bakerst for å passe på at alle var med. Det var god stemning der. Vi pratet litt og støttet hverandre.

Utrolig støtte fra gjengen på stranda

Vi nærmet oss stranda etterhvert, og for en jubel som møtte oss. De som skulle være med på olympisk triatlon hadde prerace, men det var stor jubel da vi løp opp stranda og bort forbi alle deltakerne. Jeg har sjelden vært med på mer jubel for middelmådige folk.

High fives. Fantastiske tilrop. Jeg blir nesten tårevåt av å tenke på det nå.

Det er tydelig at triatlonmiljøet er for alle.

Vi ble feiret som om vi skulle ha vunnet Norseman. Det morsomme var at vinneren av Norseman, Lars Christian Vold, sto blant gjengen.

Stas, altså!

(Fortsetter under bildet)

35815106_2458821597476605_6402470377636757504_o

(Foto: Eventfotografene)

Skiftesonen, så sykling

Vi beveget oss inn i skiftesonen.

Pulsen var høy. Av med våtdrakt. På med sko. På med hjelm. Ut på sykkelen. Det gikk raskt. Superraskt.

(Fortsetter under bildet)

20180617_094329

Foto: Joachim Rønaas

Arild som jeg lå sammen med akkurat da var mye raskere enn meg og forsvant ut før jeg klarte å få det med meg, så jeg måtte gi gass for å ta han igjen.

Han fikk selvsagt ros for å være raskere enn meg som debutant.

Det lå nå 10 kilometer med sykling foran oss. 10 kilometer hvor det var bare på peise på det man klarte. For syklingen kan ofte bli en syretest uten like etter at man har brukt hele kroppen i svømmingen. Samtidig godt å komme i gang med vind i ansiktet.

Det var stor entusiasme mellom oss som delte løypa.

(Fortsetter under bildet)

IMG_0812 2

 

Skiftesonen, så løping

Syklingen gikk raskt, og plutselig var vi tilbake i skiftesonen. Det var bare å bytte sykkelsko mot løpesko. Fort. Ingen tid å miste.

Siri som lå sammen med meg da gikk på rykk ut av skiftesonen, og jeg ble hengende etter. Jeg måtte bruke mine (svake) spurteegenskaper til å ta henne igjen.

(Fortsetter under bildet)

Vi fortsatte framover, og hadde en hyggelig runde tilbake til mål. På veien møtte vi flere av de andre deltakerne, og det var på tide med high fives og rosende ord.

Til slutt var vi i mål, og for en helt vanlig fyr var det fantastisk å høre publikum og ikke minst de som hadde kommet i mål av teamet skrike og heie på oss. Det var helt enormt.

Gjengen fra Hvaler Triatlon sto også der og heiet oss i mål.

 

Lagfoto og en overraskende premieutdeling

Vi samlet oss i etterkant. Det er jo obligatorisk med lagfoto etter en sånn kraftinnsats, og jeg er superglad for at alle var like entusiastiske som meg når det gjaldt å juble og feire.

IMG-9824

Der sto vi altså. I utgangspunktet 15 vanlige folk som nå var triatleter, og som kunne juble over en fantastisk innsats i SuperTryatlonet.

Vi gratulerte hverandre og jeg har sjelden sett mer sammensveiset gjeng.

Flere snakket i tillegg om at de ønsket å være med på triatlon igjen, så raskt som mulig. Kanskje på en lengre distanse enn SuperTryatlonet også. Herlig!

Men ikke nok med det.

Premieutdelingen ble også en fest.

Vi hadde som mål å gjennomføre. Det spilte ingen rolle hvem som kom først eller sist.

Når det er sagt var det selvsagt gøy at alle tre på damepallen var tre fra Team Midtlivskrise i lycra.

Tre som aldri hadde prøvd triatlon før, men som ble hedret med oppmerksomhet fra arrangøren. Cathrine, Jane og Camilla.

På herrepallen var også vinneren fra Team Midtlivskrise i lycra. Marius tok hele greia.

Stas.

Oppsummeringen – Team Midtlivskrise i lycra lever videre

Den store dagen i Skjærhalden var over, men det er ingen som helst tvil om at Team Midtlivskrise skal leve videre.

Akkurat nå er det litt usikker på hvilken måte, men med den interessen som har vært rundt prosjektet, er det liten tvil om at vi må fortsette.

En opptur uten like. Både for meg som arrangør, men også for deltakerne som alle sa at de ønsket å være med neste gang det blir en mulighet.

For en ny mulighet skal det bli. For alle!

 

Tusen takk for en fantastisk dag, Hvaler Triatlon, til Triathlonutstyr.no, alle som heiet oss fram! Ikke minst alle deltakerne på Team Midtlivskrise i lycra.

Så: 

Tusen takk, Anita, Arild, Camilla, Cathrine, Espen, Fredrik, Jane, Jonas, Maria, Marius, Mette, Nicoline, Siri Merethe og Stepanie for en fantastisk dag. 

Dette er en dag som jeg kommer til å prate om når jeg sitter på gamlehjemmet og sikler! 

 

Her er flere bilder fra den store dagen (alle foto Eventfotografene):

35517457_2458823130809785_1896402501280727040_o35737625_2459092417449523_3960388420223631360_o35548138_2459093044116127_7470132830048092160_o35521627_2459093034116128_6996063926282616832_o35519519_2459092160782882_7507870066273157120_o35701205_2459093414116090_801564257484275712_o35529163_2459092397449525_3735677109981413376_o35329291_2458822964143135_1285881262455652352_o35486458_2458822644143167_9185516628899528704_o35531979_2458820697476695_310575647883788288_o35490896_2458822324143199_7469338119364411392_o35682201_2458821554143276_8918026460841639936_o35551547_2458822280809870_8630531009428848640_o35644379_2458821460809952_8257366568372011008_o35802233_2458822447476520_2781882847701499904_o35695454_2458822207476544_8284076695107928064_o35463288_2458820847476680_7459533387632476160_o35553401_2458820540810044_9171810567919239168_o

Les også:

 

One thought on “Sponset: En dag å prate om når man sitter på gamlehjemmet

  1. Kjempedag! Fint oppsummert av deg 😊 Takk for at du fikk i stand dette teamet. Av alle triatlon jeg har deltatt på, er denne den jeg kommer til å huske best når jeg sitter på gamlehjemmet og sikler. Tusen takk for at jeg fikk bli med. Her triller det også noen tårer, for dette har betydd mer for meg enn noen kan forstå ♥️. Gleder meg til neste utfordring sammen med den beste gjengen, Team Mistlivskrise i Lycra!!

Leave a Reply