Mange løp og ritt i Norge har påmeldte deltakere som aldri stiller til start på grunn av dårlig form. Det burde vært motsatt. Løpet og rittet kan være fantastisk for treningsmotivasjonen. For alle. 

Les også:

Nå nærmer den store dagen seg. Elgrittet på Løken i Aurskog-Høland. Årets første ritt. 54 kilometer med asfalt, grus og sti i elgens rike. Det er meldt 24 grader og det er rapportert om fantastiske forhold i løypa. Gjengen i Høland IL har nok en gang gjort en fantastisk jobb i forkant.

Nå er det bare å pakke, og komme seg til Løken. Jeg har jo gjort alt rett i forkant, og formen er på topp. Den er spissa så det holder.

Eller nei. Helt ærlig, den er ikke det. Ikke i nærheten engang.

Formen er egentlig ikke spesielt bra. Formen er ganske dårlig.

Jeg kjenner at jeg blir andpusten bare av å tenke på pakkinga før avreise. Det kan bli drøyt å sykle 54 kilometer med full spiker nå.

(Fortsetter under bildet av ting jeg har opplevd på tur i det siste)

Aleinepappaforberedelser

Det har nemlig ikke blitt så mye sykling som jeg hadde ønsket meg i forkant av Elgrittet. I hverdagen som 50/50-pappa blir det mye fokus på trening i partallsuker, og deretter veldig lite fokus på trening i oddetallsuker.

Det har blitt noen få turer i forkant. Den siste var på 16. mai, og da feiret jeg meg flagging i etterkant (som du ser på toppbildet).

Jeg har planer om å få kjøpt meg en rulle og tredemølle sånn at jeg kan trene mer hjemme når Leo (8) og Vilde (3) sover.

Løping rundt huset frister ikke så mye. Da tipper jeg naboene ringer politiet også..

Men Elgrittet ja.

Mange forfall pga dårlig form

Det er lett å bare tenke at man ikke skal stille. Mange arrangementer i Norge har frafall fra deltakere som føler at formen ikke er på topp.

«Jeg skulle ha trent mye, mye mer. Jeg dropper det. Det er ikke noe vits i å stille hvis jeg ikke kan gjøre det bra», har jeg hørt mange ganger. Jeg har vært der selv noen ganger også.

Motivasjonen for å stille, selv om man har betalt påmeldingsavgiften, kan ofte bli helt borte. Treningsgrunnlaget blir kritisk vurdert.

Det blir nei. Denne gangen også.

DNS står det på resultatlista. Did not start.

Bruk anledningen, du er jo allerede påmeldt

Men hvorfor kan man ikke bruke anledningen til å få seg en flott treningsøkt, og ikke minst la løpet eller rittet bli startskuddet for ny motivasjon?

Hvorfor kan man ikke bruke muligheten til å oppleve et flott arrangement, møte nye mennesker og ha det kult med startnummer på brystet eller sykkelen?

Hvorfor skal man alltid mene at man må være topptrent for å starte?

Jeg sier derfor det motsatte:

La oss stille til start selv om treningsgrunnlaget ikke er bra, la oss stille til start for å få ny motivasjon, og kanskje viktigst av alt. La oss stille til start for å ha det kult samtidig som vi får en flott treningsøkt, med publikum som heier deg fram!

På kjøpet blir arrangører som Elgrittet og alle andre som legger ned innsats veldig glade. For de er ikke bare ute etter at du skal betale startkontigent. De har som mål å få deg opp av sofaen, ut for utfordre deg selv, ut for å gjøre noe sammen med andre.

Med det i tankene pakker jeg sykkelutstyret og setter kursen mot Løken og Elgrittet. Med den formen og det treningsgrunnlaget jeg har.

Ikke for å vinne, ikke for å sette ny pers, men for å delta.

(Her er video fra forrige sykkeltur)

Les også: