Deltakelsen på Holmenkollstafetten ble en stor fest. I tillegg fikk jeg avkreftet en stor myte. Stafett er ikke bare stafett!
Les også:
- Innrømmelsen: Utfordringen å være personlig
- Skryt fra en ukjent: – Imponerandes, sa han. Jeg glemmer det aldri
- Skadefri på våren: 11 tips til deg som ikke vil bli skadet
Gårsdagens bankett etter Holmenkollstafetten sitter fortsatt godt i, men på veien hjem fra Oslo har jeg virkelig fått reflektert over hvor mange positive og fantastiske mennesker det finnes. Alle med en historie og en egen inspirasjon til hvorfor de løper. Å løpe sammen er noe av det største jeg har opplevd.
Samtidig ble det også skapt nye relasjoner og nye vennskap. Både i Team Mizuno Norge Ultramidtlivskrise, og også med andre deltakere på Mizuno-lagene og andre lag som deltok. Det skjer virkelig noe når man gjør ting sammen på denne måten. Jeg er helt sikker på at jeg har fått venner for livet etter denne dagen.
Mer enn en stafett
Men ikke alle i min omkrets har vært positive til Holmenkollstafetten:
– Det er jo bare en stafett, hørte jeg noen si uten at jeg svarte på det.
Det er jo ikke riktig. Det er jo mye, mye mer enn en stafett.
Ja, vi var 15 deltakere og vi kjørte 15 etapper og vi løp fra St.Hanshaugen til Bislett. Det er helt riktig.
Men vennskapene, relasjonene, gledene, spenningen i forkant, jubelen etterpå, er jo noe vi alle deler. Samme om vi løp raskt eller sakte. Samme om vi fikk medalje eller ikke.
I tillegg delte vi en opplevelse som er større enn oss selv, større enn hverdagen og større enn kanskje noe av det vi tidligere har opplevd i et par løpesko.
Da spiller det ingen rolle om du heter Lasse Tufte, Inger-Marit Knap Sæby eller Svein Kjetil Riska.
Tusen takk
Så, til alle som deltok: Tusen takk til Roy, Jessica, Geir, Anette Isabelle, Inger-Marit, Brian, Sofiia, Janne, Hege, Svein Kjetil, Veronica, Atle, Ann-Louise og Tom for en fantastisk dag sammen! Jeg er helt rørt av opplevelsen, og jeg må innrømme at det har kommet en tåre eller to etter den fantastiske innsatsen og gleden vi delte sammen. Jeg savner dere allerede alle sammen!
Tusen takk også til Svein Kjetil for flott samarbeid som teamledere. Jeg tror ikke jeg har møtt en så solid fyr som deg før. Du er en superbra fyr, og jeg håper vi får muligheten til å gjøre dette sammen igjen!
Til alle dere som har gratulert oss og gitt oss oppmuntrende ord: Tusen takk for fantastiske kommentarer og tilbakemeldinger. Jeg blir (som nevnt over) rørt av all oppmerksomheten, og håper virkelig at vi motiverer flere til å dra på seg løpeskoene.
Ikke minst takk til Mizuno som gjorde alt dette mulig: Fantastisk å få lov til å være ambassadør for dere, og ikke minst er jeg veldig stolt av at vi sammen arrangerte en knalldag for så mange mennesker.
Tusen takk!

Dagens transportmiddel til Oslo: NSB!

Med sykkel. Passer best det når man skal være med på å organisere to lag.

Møtte Lars Zachariassen som møtte gamle kjente fra Vestlandet. 50-årsjubilanter! Gratulerer med dagen!

Team-møte med Brian som forteller om Galleri Fineart. Flott sted og bra mann!

Alle Mizuno-lagene. Bra gjeng med løpere på alle nivåer! Foto: Nina M. Johnsen

Fotografering på trappa utenfor Nationaltheatret. Mange flotte folk!

Stafettpinnen!

Stafettpinnen og midtlivskrisefyren.

Løpte også for min kjære arbeidsgiver Schjærven Reklamebyrå. Stas!

Vi skulle bare ha det kult, men løp så fort at vi fikk både medaljer og lagpremie.

Hyggelig prat etter Holmenkollstafetten. Svein Kjetil (til venstre) var en flott fyr å ha team sammen med. Bra mann er han også!

Løpetrøyene ble selvsagt hengt opp i etterkant.

Banketten ble flott, og både Tom, Inger-Marit, Hege og Lars hadde det superkult!
Les også:
- Innrømmelsen: Utfordringen å være personlig
- Skryt fra en ukjent: – Imponerandes, sa han. Jeg glemmer det aldri
- Skadefri på våren: 11 tips til deg som ikke vil bli skadet