Inger-Marit Knap Sæby skulle skynde seg til bedre form før bryllup og strandferie, men endte opp med treningsutløst rabdomyolyse, legevakt og sykehusopphold. Her er historien hennes i gjestebloggen.
Les også:
- Da panikken kom: – Hjelp, jeg klarer ikke å puste
- Birken, foredrag, løpekveld: Dette lærte jeg etter halvannen uke på farten
- Ikke la deg stoppe: Å utsette seg for det man frykter
Ved jevne anledninger låner jeg bort bloggen til noen som ønsker å fremme en god sak, en klubb, et arrangement eller en god historie. Ta kontakt med meg på bakkene(a)gmail.com eller gjennom Facebook-siden til bloggen hvis du har noe du vil dele.
Denne gangen er det Inger-Marit Knap Sæby som forteller om opplevelsen hun hadde da sommeren nærmet seg med bryllup, strandferie og dermed også ønske om å komme seg i form. Resultatet ble ikke helt som ønsket.
Du kan følge Inger-Marit på Instagram på @joggepiken.
Gjesteblogg Inger-Marit Knap Sæby:
Det du ikke skal gjøre i jakten på sommerkroppen 2018
Midtlivskrise eller ei, noen ganger er det greit å bli minnet på at det finnes viktigere ting i livet enn en perfekt sommerkropp.
Jeg har fulgt Ole Kristians vei gjennom midtlivskrise, slitne hofter og hetetokter siden jeg var så heldig å få ham som kollega for 2,5 år siden (og til han hoppet videre i fjor høst, buuu…), og det var i stor grad han som inspirerte meg til å gjøre av og til-joggingen til en mer regelmessig treningsøkt.
Hans heiarop og entusiasme på mine vegne smittet, og før jeg visste ordet av det, gledet jeg meg til å løpe opptil flere ganger i uken.
Kjærligheten til løping har blitt stor
Gleden ligger både i den friheten og mestringsfølelsen løpingen gir når jeg slår egne rekorder, ser at jeg takler stadig lengre distanser, eller bare lar tankene fly og legger igjen stress og bekymringer ute langs sti eller landevei. Men først og fremst blir jeg glad for at jeg i det hele tatt klarer å løpe, og for at kroppen takler de utfordringer jeg gir den.
Det å ikke være en veldig god lytter, kombinert med en god porsjon viljestyrke, kan nemlig vise seg å ikke være den beste kombinasjonen. Særlig hvis det er kroppen som prøver å si deg noe.
Skulle bare ned noen kilo før bryllupet
Nå skriver vi midten av april, og det er ikke mange månedene igjen til bikinisesongen. Det er vel ingen grunn til å nekte for at de fleste av oss har den lettkledde sommertiden i bakhodet når vi hobbymosjonister nå sniker oss inn i treningsklærne igjen etter en behagelig påske med helg flere dager på rad. Og vi har dårlig tid også, hvis vi skal rekke å gå ned de 3-5 kiloene før det er for sent.
På akkurat denne tiden i 2010, var min motivasjon bryllup og påfølgende strandferie. Et ekstra gir måtte settes inn for å få de ønskede resultatene, og jeg hadde dårlig tid ifølge den personlige treneren jeg investerte i for å se de ønskede resultatene.
Jeg var vant til å trene 1-2 ganger i uken på egenhånd, og var helt OK trent. PT-en mente det jeg trengte var en kickstart med PT-styrt styrketrening og kondisjonstrening hver dag i en uke, før jeg gikk over til egentrening frem til sommeren. Ingen grunn til å vente han gikk rett på sak.
Trening er smerte, vet dere. Jo større smerte, desto bedre utbytte av treningsøkten. Tenkte jeg. Neste dag var det jo armer som sto for tur, så da gjorde det ikke så mye at beina ikke ville bære meg ned trappene.
På dag fire var jeg ikke like sikker på om smerten var like produktiv som tidligere, men jeg valgte å stole på PT-en som mente at det var helt vanlig å bli “litt støl” etter trening. Også selv om det betydde at jeg ikke lenger var i stand til å bøye armene i mer enn 90 graders vinkel.
Blant de første i Norge
På legevakten ble det tatt blodprøver som viste at CK-nivået (Kreatin-kinase) i blodet var på over 20.000 u/l. Normale CK-verdier er på mellom 100-300 u/l. Enkelt fortalt er kreatin-kinase avfallsstoffer som musklene skiller ut etter trening/hard belastning. I for store mengder klarer ikke nyrene å kvitte seg med disse avfallstoffene, og det er høy risiko for akutt nyresvikt.
Gratulerer jeg var blitt ett av Norges aller første kjente tilfeller av treningsutløst rabdomyolyse! – (og ikke visste jeg, eller legene, at det 2-3 år senere skulle dukke opp stadig flere slike tilfeller, takket være treningsformen crossfit.)
Intensiv-behandlingen mot rabdomyolyse er heller ikke å anbefale på jakt etter #SK2018, ettersom det:
1) Er jæklig vondt og slitsomt å skylle blodårene med 2 liter sukkervann og saltvann hver time hele døgnet,
2) du vil se ut som en sprøytenarkoman etterpå og
3) du ikke kan trene på minst 4 måneder etter skaden.
Møtt med liten forståelse fra PTen
Jeg ble til slutt skrevet ut fra intensivavdelingen med både armer og nyrer i behold, og kunne også dra tilbake til treningssenteret (etter en god stund) uten å være redd for å møte den personlige treneren som tydeligvis hadde hoppet over noen steg i utdannelsen sin.
Jeg var nemlig oppegående nok til å sende ham en mail fra sykehuset for å beklage og forklare hvorfor jeg ikke møtte til den avtalte timen på mandag og fikk som svar at “det var helt normalt å bli støl etter styrkeøkter, og at det var pinglete og helt urealistisk å løpe til legene for noe sånt”. Han jobbet ikke der uken etter.
Ny runde på sykehuset, men moralen var klar
Selv om moralen i denne historien skal være “lytt til din egen kropp, ikke prøv å utføre mirakler på altfor kort tid, og vær fornøyd i den kroppen du har”, hører det til historien at legene i 2010 ikke kunne svare på hvor lang tid det kunne ta før musklene var normale igjen, så jeg endte opp med sykehusinnleggelse og ny rabdomyolyse uken før bryllupet på grunn av et svært aktivt utdrikningslag (hvor jeg skrev meg selv ut fredag kveld for å kunne humpe opp kirkegulvet lørdag formiddag).
Men noe klarte jeg jo å gå ned, da.
Lyst til å dele noe gjennom bloggen?
Som nevnt over: Ved jevne anledninger låner jeg bort bloggen til noen som ønsker å fremme en god sak, en klubb, et arrangement eller en god historie.
Ta kontakt med meg på bakkene(a)gmail.com eller gjennom Facebook-siden til bloggen hvis du har noe du vil dele.
Les også:
- Da panikken kom: – Hjelp, jeg klarer ikke å puste
- Birken, foredrag, løpekveld: Dette lærte jeg etter halvannen uke på farten
- Ikke la deg stoppe: Å utsette seg for det man frykter
2 thoughts on “Gjesteblogg: Det du ikke skal gjøre i jakten på sommerkroppen”