Det er bare timer igjen til jeg står på scenen på TriLounge i Oslo. 45 minutter foredrag om mosjonsblogging og det å være lang fra best. Det føles fortsatt rart at de vil lytte til meg.
Les også:
- Finner ikke tid til trening: Ikke ha dårlig samvittighet
- Den store testen: 21 tegn på at du er i midtlivskrisa eller har noen i huset som er det
- Møte frykten: Jage spøkelser i vinternatta
Datoen har ligget booket inn i kalenderen en god stund, og i morgen kveld står jeg på scenen på TriLounge på Clarion Collection Hotel Bastionen i Oslo sentrum. Det siste jeg fikk vite fra gjengen i triatlonforbundet er at det blir fullt.
Det betyr at 60 supertrente folk vil sitte foran meg og vente på at jeg skal bidra med noe.
Les om invitasjonen til TriLounge her
Men hva jeg kan jeg egentlig bidra med?
Jeg føler meg småtjukk, treig og gammel. Jeg er verken toppidrettsutøver, psykolog, trener, lege eller prest. Jeg er bare meg selv.
En helt vanlig 41-åring som fant trening som både terapi, utfordring, glede og motivasjon midt i livet.
(Fortsetter under bildet)
Hva skal jeg liksom kunne bidra med? Overfor de beste og de som vil lære av de beste?
Før meg er det Jørgen fra triatlonlandslaget som skal på scenen. Etter meg kommer Mats som er trener og som foreleser på Idrettshøyskolen. Hva skal jeg bidra med?
Tilbakemeldingen fra Triatlonforbundet var denne da jeg ble booket inn:
– Vi tror at de også kan lære noe av deg. Det kan vi alle. Du har vist en fantastisk innstilling og kan gi bredden en stemme som vi trenger å høre, også de som er med i verdenscupen i triatlon.
Det ligger kanskje noe der.
Kanskje vi alle kan få det litt bedre av å lytte til hverandre. Kanskje din og min motivasjon og din og min glede kan smitte over på de vi deler vannet og veien sammen med, uansett nivå.
Kanskje vi som sliter med tidsklemme kan inspirere de som ikke har tidsklemme, akkurat som de som er i verdenstoppen kan inspirere oss som sliter med å få på oss våtdrakta, sette på oss hjelmen riktig vei, og ta på riktig sko på riktig bein med høy puls.
Kanskje vi rett og slett skal lytte til hverandre til glede for alle.
For jeg tror innerst inne at vi egentlig er litt like alle sammen. Vi har alle lyst til å lykkes på vårt eget nivå, om det er å fullføre eller om det er å vinne. Kampen mot oss selv, mot klokka, mot naboen, mot verdenseneren.
Vi kan lære mye av hverandre.
Men akkurat nå er ambisjonen å få ferdig foredraget før det blir morgen igjen. Det foredraget som skal gi noe til de 60 folka på TriLounge som jeg har fått vite at ikke er så supertrente likevel. Bare noen av dem.
Jeg gleder meg. Vi sees i morgen!
Les også:
- Finner ikke tid til trening: Ikke ha dårlig samvittighet
- Den store testen: 21 tegn på at du er i midtlivskrisa eller har noen i huset som er det
- Møte frykten: Jage spøkelser i vinternatta