Turene ut i vinternatta når alle andre har slått seg til ro er av de beste i løpet av uka, men det er alltid viktig å si i fra hvor man skal i tilfelle noe skjer.

Les også:

 

I går kveld var jeg ute igjen. Jeg hadde kjørt Leo, mitt eldste barn, til sin mor. På vei hjem jeg fant ut at jeg skulle ta noen staketak i kveldsmørket. En tur til litt forbi der lyset slutter.

Terapi i en hektisk hverdag. Det var sånn jeg løste de tunge tankene da jeg møtte livets store krise til nå. Ut i kvelden. Ut i natta. Les om det her.

 

Bakglatte ski sprengkulda

Helt ufarlig den turen i skisporet selvsagt. Ja, bortsett fra at skiene fremdeles hadde  forrige helgs skismøring og derfor visste jeg at det kom til å bli bakglatt.

Bedre trening, tenkte jeg.

Men det var kaldt. Skikkelig kaldt. -13 på gradestokken. Det tok litt tid før jeg klarte å overtale meg selv da jeg satt varm i bilen.

Jeg ble enig med meg selv til slutt.

 

Helt aleine med stor fart

Så forsvant jeg ned i skogen. Det var stille og rolig, og ingen andre i nærheten. Jeg var helt aleine. De flest satt nok inne og så på TV. Det var ikke tegn til andre i vintermørket.

Den eneste lyden var min egen pust i tillegg til skiene.

Skisporene var litt isete, men det gjorde at jeg ikke måtte bruke mange krefter for å holde farta oppe. Jeg kjente den kalde lufta i ansiktet. Rim overalt.

Jeg følte meg litt gal siden alle andre hadde funnet plassen i sofaen eller i senga så seint, men jeg hadde det utrolig gøy.

Så stoppet jeg opp og tok noen bilder.

(Fortsetter under bildet)

skiispor

 

Stillheten brutt

Plutselig hørte jeg en lyd. Jeg snudde meg. Ingen der.

Så fortsatte jeg videre.

Ny lyd før det ble helt stille igjen.

Vinden og kuldegradene gjorde nok sitt til at det var flere ukjente lyder der. Jeg kjente at fantasien min kunne ta overhånd, men så tok jeg meg sammen.

Likevel, begynte jeg å tenke over hvor mange som visste at jeg var ute og gikk på ski akkurat da. Jeg hadde ikke sagt i fra til noen.

Jeg fiska fram mobilen og sendte meldinger til mine nærmeste. Bare for å være sikker. Det føltes bra med en gang.

 

(Fortsetter under bildet)

IMG_2586

Påminnelse

I dag fikk jeg også en ny påminnelse om at det er viktig å si i fra hvor man er. En person ble funnet død utenfor skolen til sønnen min. Det er fortsatt ganske lite informasjon som har blitt offentliggjort, men noen savner åpenbart denne personen.

Påminnelsen var derfor der likevel.

Hva hvis det skjer noe når jeg er aleine, midt ute i skogen med hodelykta på? I denne kulda kan jo selv Iphonen takke for seg, og det viktigste er jo å være trygg.

 

Så, litt læring som jeg vil dele med deg:

Akkurat som på fjellet. Fjellvettregel 1 er perfekt. Planlegg og si i fra hvor du skal.

Ingen vet hvor du er hvis du ikke forteller om det til noen. Hvis det skjer noe så bør det være noen som vet hvor du er. Kanskje ikke sånn til vanlig, men når du ferdes i områder hvor det er lite mennesker. Det hender jo.

Spesielt for oss som har funnet glede i bevegelse og ikke klarer å holde oss inne når alle andre har rigga seg til mer kos i sofaen.

 

Ha en trygg tur i vintermørket.

 

PS! Husk refleks hvis du skal bevege seg i nærheten av veien.

 

 

Les også: