Det finnes uskrevne regler som vi i 40-åra må forholde oss til, selv om vi egentlig er gamle nok til å bestemme selv. Tights er et evig samtaletema. Her er min historie.

Les også:

 

Da jeg starta med trening hadde jeg ekstremt stort hatforhold til tightsen. Jeg husker jeg så på alle de trente gutta og forsto ikke hvordan de kunne trekke på seg en sånn trang greie som viste absolutt alt.

Kvalme folk, altså.

Følg bloggen på Facebook-siden Midtlivskrise i lycra her


Utrente folk i tights, spar meg

Verre ble det da jeg så utrente folk som hadde klart å åle seg inn i en litt for trang lycratights og trodde de så utrolig freshe og trente ut. Det bulet jo overalt. Herregud.

– Spar meg, tenkte jeg.

Jeg var helt sikker på at treningsutbyttet de fikk gjennom å bruke tights var minimal også. Noen slang til og med på seg en shorts utenpå, og det så enda teitere ut.

img_6821

Hjelp. En 41-åring i tights.


Krise i prøverommet

Men, plutselig en dag sto jeg der i butikken og så på tightser. Jeg vet ikke helt hva som gikk av meg for kort tid etter var jeg i prøverommet for å teste denne syltrange greia.

Jeg tok med meg et par t-shirts og en treningsjakke bare for at ingen skulle se hva jeg dreiv med.

Jeg lo godt da jeg dro på tightsen, som tok et kvarter å få på.

Latteren ble ikke mindre av at jeg fikk se meg selv i speilet i den “freshe” greia.

Det så helt dust ut. Jeg i tigths?

Men det verste var at jeg følelsen var en annen. Det føltes faktisk så greit at jeg valgte å kjøpe den. Sammen med de to t-shirtene og den jakka, selvfølgelig.

Da jeg la alt på disken var tightsen så godt pakka inn i de andre tingene jeg kjøpte at man skulle tro jeg var en 17-åring som kjøpte kondomer for første gang (hvis du tar den referansen)..

sykling-i-skogen-ole

Tights også på sykkel, over sykkelbukse.

Følelsen var bra også

Dagen etter kjørte jeg den første treningsturen i tights, og overraskelsen var stor over hvor mye bedre jeg følte meg da jeg løp enn da jeg rota rundt i treningbukse. Det føltes jo faktisk veldig bra, og jeg fortsatte selv om jeg så rar ut.

For det forandret seg det også: Hvordan jeg så på tightser.

Etterhvert begynte jeg å føle meg mye-mye bedre i tights. Jeg tror faktisk at jeg ser ganske ålreit ut i tights, selv om jeg ikke kaster alle de andre buksene ennå. Så fin er jeg ikke.

Men nå har jeg ikke lyst til å løpe i noe annet.

Følelsen tights gir er superbra, og løpsfølelsen og luftmotstanden blir mindre. Marginalt på selve effekten på løpinga, selvsagt, men desto bedre på hvordan det føles.

ikkedritdegut.jpg

Sånn kan det også se ut når man taper utfordringer og må trene med rosa tights.

Uskrevne regler

Men de uskrevne reglene ja. Eller uskreven regel. Det er vel bare en regel som gjelder oss menn når det kommer til tights:

Det heter seg nemlig at vi menn ikke kan gå i tights på butikken eller andre steder.

Tightsen er forbeholdt trening og damer, og vi menn må foreløpig kle oss i andre plagg når vi ikke skal ha på oss pulsbelte og løpesko.

Ja, bortsett fra når vi skal til eller fra trening. Da er det visstnok lov å vise seg i en tights, selv om det er strengt forbudt å reise innom butikken eller stoppe for å snakke med noen. Tenk om noen skulle se oss?

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det, men inntil videre fortsetter jeg som før, og er du en av de som går i lycratights som bryter denne uskrevne regelen, så si i fra. Vi kan bli bestevenner.

For i går var jeg på butikken for å handle, med tights. På vei hjem fra trening..

Hva synes du? Tights, hot or not? 

Følg bloggen på Facebook-siden Midtlivskrise i lycra her

 

Les også: