Hodelykt + høst = magi

Til tross for at det både er møkkete, vått og kaldt er høsten en av de flotteste tidene for å få logget kilometere. Bare vær sikker på å ha ladet opp hodelykta da. Det glemte jeg.

Les også:

Forfallet fortsetter: 5 tips mot at forfallet skal ta kontroll over livet
Forfallet har begynt: Diagnose: Hofteleddsartrose og hofter som en 60-åring
Den flotte årstiden for trening: 5 tips til trening i høstmørket

Etter Birken var det helt stopp. Jeg inntok fosterstilling på sofaen, og da diagnosen med hofteleddsartrose var mottatt ble jeg liggende. Sjarmerende syn, kan jeg tenke meg. En 40 år gammel halvfeit fyr som klager over at han vil ut for å trene, men aldri klarer å motivere seg selv til det. En stor baby. Kona spurte om jeg ville ha bleie.

I den samme tida byttet jeg jobb, og tidsklemma ble enda mer tight. En klam hånd over livet. Altså, ikke jobben eller familien. Jeg elsker jobben min og familien min (ikke i prioritert rekkefølge, si), men hele pakka kombinert med et hode som ikke ville lenger. Smokk fikk jeg også tilbud om.

Det har i tillegg blitt mørkere og kaldere ute. Ikke minst sølete. Skikkelig sølete. Det er rett og slett umulig å komme hjem med noe som ligner på det du tok å på deg da du reiste ut.

Eksempel. Den jakka var rein da jeg reiste ut:

Men hva er alternativene til å ligge på sofaen og synes synd på seg selv?

Det var på tide å ta seg selv i nakken. HTFU (harden the fuck up)!

Jeg hadde to valg:

1 Reise på mitt lokale bad / treningssenter. Flytte inn i varmen.

eller

2 Kle på meg og komme meg ut i høstkvelden og høstnatta.

Inne er det varmt og godt. Tilpassede treningsmuligheter som skal føre til god helse og gode opplevelser i trygge rammer.

Men da vil jeg gå glipp av det som ligger rett utenfor døra:

Frisk luft, fantastiske farger. Mørket som ligger der. Det føles hardt og brutalt. Litt tøft. Veier og stier for meg selv, ingen andre. Ikke noe mas fra verken den ene eller den andre. En pause fra verden rundt.

Samtidig så utrolig bra for hodet. Så utrolig bra for kroppen. Fysisk aktivitet og mental helse i ett.

Bland inn en hodelykt som gir godt lys så har du et ekte Kinderegg. Tre ting på en gang. Det skal jo ikke være mulig det…

Jeg valgte det siste, og fikk meg en flott opplevelse i går som jeg kommer til å huske lenge. Ikke fordi turen var så annerledes, men fordi jeg endelig er oppe av sofaen, og forstår at det er der ute livet er. Ikke foran tven eller mobilen.

Bare husk å ta med deg en hodelykt som gir deg godt nok lys når du kjører på inn i skogen eller der du trives best. Jeg måtte bruke løpelykta som funker like bra som en lighter (føltes det som) istedenfor den sterke sykkellykta som kan gjøre natt til dag.

Det endte forresten bare med to neste-tryn. I en bom og i en veirenne. Jeg så ikke bommen og veirenna kom for fort. Neste gang blir det sykkellykt.

Oppsummering: Kom deg ut. Ikke bry deg om at det er surt, kaldt, bløtt eller mørkt ute. Det kompenserer du lett med klær og en hodelykt. Kos deg, det gjorde jeg!