Det har gått et år siden jeg startet denne bloggen. Det er mulig at folk ser like rart på oss i lycra, ingen har blitt inspirert og dette bare er surr, men her er topp 10-lista for det første året. Pluss litt om alt mulig annet rart fra en mann i midtlivskrisa.
Les også:
- Strava-gruppene: Ragnhild, Petter og Rune topper i uke 26
- Sykkelkultur: Skal vi ikke hilse på hverandre?
- Ferien 2017: Løsninga for å få trent mer på reiser
Da jeg starta med blogging for mer eller mindre nøyaktig et år siden, var det etter at jeg for tusende gang (overdriver kanskje litt) hadde hørt om disse idiotiske folka som havna i midtlivskrisa.
– Å herregud, nok en overvektig gammel person som prøver å bli ung igjen, sa dem om oss.
Oss. Disse folka som ikke forsto at de burde holde seg i ro. Ikke løpe, sykle, svømme, gå på ski. I alle fall ikke trekke på seg noe som kunne minne om lycra. Den tid skulle liksom være forbi.
Midtlivskrise i lycra ble født
Dermed ble bloggen født og planen var å holde ut i noen måneder. Bare for å se om jeg klarte å holde koken. Ikke ha for store forventninger eller forhåpninger.
Det viktigste har vært å forsøke å formidle en eller annen form for entusiasme, sånn at kanskje flere kunne lære av det jeg har gått gjennom selv. Min egen vei fra et slapt liv til en som stortrives i bevegelse, ikke som et idrettstalent, men som en middelaldrende mann som opplever ting som du gjør. Midt i feltet av løpere, syklister, triatleter eller skigåere.
Men også et par andre ting som var viktig…
Målene da jeg startet
- Hvis jeg bare klarer å hjelpe en person så er målet oppnådd, tenkte jeg.
- Hvis jeg i tillegg kan forandre på holdningen folk har overfor oss som finner mening i trening midt i livet, og dermed også at blir stolte av at vi nettopp har funnet veien ut av sofaen, pakka fettet ned i lycraen og kommet oss ut. Ja, da er også bloggens mål oppnådd.
Evaluering?
Nå et år seinere er det ikke min jobb å evaluere om noen har fått hjelp eller standingen til middelaldrende folk i lycra har blitt bedre.
Men jeg har lært utrolig mye om trening og livet, blitt kjent med utrolig mange fantastiske mennesker og fått mange flotte opplevelser underveis. Tusen takk til alle dere som bidrar.
Ikke minst har jeg kommet meg et godt stykke utenfor komfortsonen. Jeg har stått fram som blogger. Noen kaller det influencere, men jeg er ikke der altså. Jeg er bare en enkel fyr som deler mine opplevelser fra midt i startfeltet. Uten filter, som regel.
Så, tusen takk til alle som har kommentert, likt og delt. Jeg elsker dere. Mener det. 100% ærlig.
Kjapp oppsummering av Midtlivskrise i lycra så langt, bare sånn så det er sagt:
- 117 blogginnlegg
- 32 000 unike besøkende siden starten
- 50 000 sidevisninger siden starten
Topplisten over de 10 mest leste blogginnleggene:
1. 12 tips til deg som skal sykle Birken for første gang
3. Mistet både treningskamerat og motivasjon
4. 14 tips til deg som skal løpe Sentrumsløpet for første gang
5. 7 superkjappe tips til deg som er i midtlivskrisa
6. Jeg står fram: I blant løper jeg ganske sakte, og jeg tror jeg liker det
7. Skal vi ikke hilse på hverandre?
8. Sykkelreglene, heller ikke disse har Trygg Trafikk fortalt deg om
9. 21 tegn på at du har en i midtlivskrisa i huset
10. Sykkelreglene, de Trygg Trafikk ikke forteller deg om
Bonus fordi jeg synes det var så utrolig kult å være med på sammen med barna:
11. Elgrittet 10 kilometer med barna, terningkast sju
Har du spørsmål, kommentarer eller andre tilbakemeldinger? Legg igjen en beskjed i kommentarfeltet, send meg en mail på bakkene(a)gmail.com eller kontakt meg gjennom Facebook-siden til bloggen her.
3 thoughts on “1 år og still going eh… strong”