Kenneth Rekvik fikk en helt ny livsstil etter et hårete veddemål for 6 år siden. Nå har han fullført Vasaloppet og Helterennet, og sesongens planer er ambisiøse.
Les også:
Topplistene for løpe-, sykle- og triatlongruppa uke 10
3atlet: Fra sofa til midtlivskrise i lycra
Panikken fortsetter. I dag langkjøring. Her er økt 2 før Sentrumsløpet!
Ved jevne anledninger skriver jeg om folk som er i midtlivskrisa som har en spesiell historie, har opplevd noe spesielt, eller rett og slett har noe å fortelle som kan inspirere. Vi har tidligere møtt:
Kristoffer Stensrud: Ekstremt uten å være ekstrem
Ronny André Andersen: Mistet både treningskamerat og motivasjon
André Skjeggestad: – Før hatet jeg å løpe, nå elsker jeg det
Nå er det Kenneth Rekvik sin tur. 38 år fra Siljan i Telemark, men bosatt i Skien. Kenneth liker å sykle, løpe og gå på ski. Så langt i år har han allerede gjennomført Vasaloppet og Helterennet. En superaktiv fyr.
Sånn var det ikke for fem år siden.
(Fortsetter under bildet)
Veddemålet med en aktiv lillebror ved navn Kim
Kenneth var godt over matchvekt og hadde 13 treningstimer i løpet av hele 2013. Fokus på en streng kostholdsplan gjorde at han gikk ned i vekt, men det var blant annet et veddemål som fikk han skikkelig i gang. Et veddemål med Kim. Den aktive lillebroren.
– Jeg var egentlig ikke interessert i trening i det hele tatt, helt til et veddemål fikk meg til å tenke at jeg med mine 108 kilo var feit ikke kraftig, sier Kenneth Rekvik.
– Trening ble i februar 2014 en milepæl med da en startvekt på 94kg. All annen vektnedgang var frem til da kostrelatert. Det ble helårssykling, helårsløping, og små sprint-triatlon lokalt.
Tross for mye trening tapte Kenneth veddemålet med lillebror Kenneth.
– Han sa han ikke skulle delta, men sto der allikevel. Den utfordringen endte med at han regelrett gruset meg med nesten 15 minutter, sier han og ler.
Investering i langrennski
Det stoppet ikke der. Lillebror lurte Kenneth til å kjøpe langrennski. Stavene het «Vasaloppet» og varslet at noe var på gang. Det kom utfordring tilbake og den neste utfordringen var Vindfjelløpet på 41 kilometer for litt over et år siden. Fem uker seinere sto han på startstreken.
– Kim hadde fullført Birkebeinerrenet fire ganger, Helterennet og andre lokale renn i mange år. Mens jeg bar NATO-planker ut i beltevogna en gang i 1999 da jeg var i militæret, siden har jeg ikke stått å ski.
– Men det gikk bra. Jeg kom inn på 3 timer og 20 minutter og jeg var utrolig sliten, sier han.
Kort tid etter hadde han gjennomført nytt renn til lillebrors store glede. Dermed var også drømmen om Vasaloppet 2017 født, men det gikk i glemmeboka. Helt til:
– Kim meldte meg på, det ble jo mange mil på snø i sesongen 2016. Det falt seg helt naturlig.
Likevel ble det litt dramatikk.
– En skade i kneet før Farrisrittet i juni gjorde at jeg ikke kunne sykle noe særlig, og derfor satt jeg sykkelsesongen på pause i noen måneder. I mellomtiden kunne jeg jo fint løpe.
– Kim hadde andre tanker. Han fant et tilbud, betalte og krevde tilbake penger igjen. Vips, så hadde jeg rulleski og rulleskipigg. Dermed kunne treningsgrunnlaget for diagonalgang og staking bare fortsette. Skisesongen 2016 ga 480 km med trening, og jeg gledet meg til første snøfallet kom i 2017. Lite skulle vi vite at det ble snøfattig start på vinteren! Jeg rakk 150km på ski før Vasaloppet 2017. Det er 150km mindre enn hva de anbefaler som minimum før rennet.
Den store dagen nærmet seg
Allerede på fredag klokka 11 ble Kenneth og de andre i teamet hentet med buss ved Telemarksporten. Turen gikk mot Elverum og deretter til Stöten skianlegg i Sverge der han bli innlosjert i en hytte med åtte andre.
Lørdag var det opp grytidlig for å sjekke det som mange mener er det tyngste bakken på Vasaløypa. De tre første kilometerne med stigning fra Sälen.
(Fortsetter under bildet)
– Vi bodde 50 minutter fra startområdet, og derfor passet det fint å teste åpningen. Der står man jo som sild i tønne, så det fint å sjekke forholdene på forhånd.
– Bakken var tøff og bratt, men jeg visste ingenting mot hvordan det var på selve renndagen.
Lørdagenskvelden gikk med til prepping av ski, og det store smørevalget ble tatt.
(Fortsetter under bildet)
Vasaloppet 2017, fortalt av Kenneth selv:
03:00 Vekkeklokka ringte. Det var bare å slenge i seg frokost, og deretter reise mot Sälen.
05:00 Ankomst starten. Vi ankom Sälen rett før 05:00 og begynte å rigge. Vi måtte stå i kø for å legge ut skiene, og portalene mot puljene åpnet ikke før 05:30. Jeg var tidlig ute i overraskende nok tok det ikke mer enn 45 minutter fra vi stilte oss i kø til vi gikk ut igjen. Tilbake til bussen for litt næring, og siste forberedelser. Det var tomt for vann på bussen, og vi måtte bruke de blå små husene (mobilt toalett) inkludert medfølgende kø.
07:30 De siste forberedelsene. Vi begynner å gå mot starten. Lett oppvarming.
08:00 Starten går.
08:04 Endelig bevegelse. Vi begynner å flytte oss bortover startsletta og mot bakken. Det var sild i tønne, eller sand i ei sandkasse er kanskje mer dekkende begrep på hvordan det 
var. Det var ski overalt, staver som knakk, folk som presset frem i håp om å komme lenger opp. Bakken er 3 km (!!!), og rennet er 90 (!!) kilometer langt. Det er ingen vits i å presse seg fram etter 1 kilometer for svarte. Noen forsøkte staking, andre gikk fiskebein. Det ar bare å puste med mangen og tenke på at man ikke måtte irritere seg over det.
08:46 Toppen. Vasaloppets høyeste punkt. Irritasjonen la seg.
09:17 Smågan 79 km til mål. Vi ankom første drikkestasjon. Vi fikk i oss drikke og fortsatte. Noen begynte slettene med staking. Jeg merket nå at treningsmengden hadde vært mindre enn anbefalt. Neste stopp var om 13 kilometer.
10:20 Mångsbodarna 66 km til mål. Herfra gikk det bare nedover (trodde jeg). Flott skilting hele veien med antall kilometer mot neste service, og hvor langt igjen.
11:20 Risberg 55 km igjen. Jeg måtte virkelig begynne å jobbe med meg selv. Totaldistansen var over dobbelt så lang som jeg hadde gått før. Da jeg etterpå så 45-km skiltet var jeg halvveis, og det var da det gikk opp for meg at dette kunne gå.
12:29 Evertsberg 42 km til mål. Jeg slang fra meg skiene til Vallaservice (smøreservice). Her måtte det mer smøring til. Jeg følte at skiene var bakglatte. Heiv innpå en Snickers, gel og drikke. Blåbærsuppe og buljong er undervurdert, forresten.
13:47 Oxberg 28 km til mål. Beinhardt, og måtte bite tenna sammen. Det hjalp når jeg så en som staket i kjelke, og to på tandemski. Nå var jo over 2/3 av distansen bak meg.
14:37 Hökberg 19 km til mål. Snickers, gel, drikke.
15:25 Eldris 9 km til mål. Nærmer meg. Profilen sa nedover, men følelsen sa noe helt annet.
16:12 Målgang i Mora. Tid: 8:08:24. Sliten, men hadde guts nok til å spurte da Kim ropte på meg. Han jeg staket mot var ikke like heldig og trynet noen cm fra mål.
Bussturen hjem var lang. Vi var hjemme 03:30 og jeg var rimelig trøtt i øynee og sliten i kroppen.
Dagen derpå gikk med til sofa og Netflix. Det verket praktisk talt i hele kroppen.
Om det var verdt det?
Definitivt. Om jeg skal gå neste år? Neppe. Snakket går om Marcialonga, men nå er det Birkebeinerrennet 2018 som gjelder. Det er bare å begynne å trene igjen!
Tips til andre / Hva har hjulpet for meg?
1: Bit tenna sammen, motivasjonen kommer!
2: Sett deg to hårete mål.
3: Varier trening, ikke minst om progresjonen stopper.
4: Finn en gjeng med samme målet, du motiverer de og de motiverer deg, ikke minst; kanskje du får nye venner.
Fakta om utøveren:
Navn: Kenneth Rekvik
Alder: 38 år
Yrke: Daglig leder, AKA Bilmekaniker
Idrettsgren: Alt som gir forbrenning og effekt
Startet å trene: Litt i 2013, hardere når regnskapsfører ville inntektsføre meg for firmabil i mars 2014
Mål 2017: Fullføre Heltetrippel. Slå alle egne resultat fra 2016.
Klubb Team Seb Elite / Eidanger IL, sykkel.
PS! Team Seb Elite er en kameratgjeng som hedrer Sebastian Høines (74), ildsjel for det voksende skimiljøet i Siljan. Han gikk Vasaloppet for en generasjon siden på 4:40. Sebastian er bakgrunnen for samlingene og ikke minst teamet.
9 thoughts on “Veddemålet som førte til en ny livsstil”