Ta med løpeskoene til Mora og Vasalopp.. Stafettvasan?

Torsdag ettermiddag reiser jeg til Mora i Sverige for å gå Stafettvasan sammen med gode kollegaer fra Finland, Sverige og Norge, men tar jeg med meg løpeskoene? Blir jeg sett på som en idiot da?

Les også:
Over 130 med på løpe- sykle- og trigruppa, her er topplistene uke 8
Tridebuten endte i asfalten. Nå er idrettsutøveren på lavt nivå klar igjen
Men hva vet eliteutøvere om min hverdag, Lotte og Kristian?

Som i vinterferien pleier jeg alltid å ha med meg løpeskoene når jeg reiser på tur. Det er noe med at når man først har tatt de med, så blir det også ofte en løpetur. Det blir kanskje aldri en langtur eller en hard tur, men det spiller egentlig ingen rolle.

Next stop Mora
Torsdag ettermiddag blir jeg hentet hjemme i Askim av gode kollegaer, og deretter settes kursen mot Mora midt i Sverige for det berømte Vasalopp.. eh nei.. for det nesten like berømte Stafettvasan. Løypa er som hovedløpet, men de 90 kilometerne blir delt opp mellom fem deltagere. Jeg har gått den første etappen fra Sälen til Mångsbodarna på 24 km to år på rad, men har i år fått utdelt ny etappe. Det blir gøy.

Mitt lag, Spoon, har med seg en svenske, to finner og to nordmenn. Det er altså duket for noen skikkelige diskusjoner og kanskje også småkrangling på bakgrunn av hva som har skjedd i VM. Vi møter også 20 andre lag fra Bonnier-konsernet. Flest svensker. Det kan altså komme til å bli ganske heftig hvis ikke svenskene snart karrer til seg et gull. Nå har jo også finnene sikret seg sitt første.

Foto fra fjorårets utgave av Stafettvasan. Da også sammen med gode kollegaer i Spoon og Bonnier:

Løpeskoene med i bagasjen?
I pakkinga av utstyret dukker det opp noen problemer. Jeg skal selvsagt ha med meg mine langrennski som har overlevd både Birken et par ganger, Holmenkollmarsjen og Trysil Knut-rennet (jada, snikskryt). Jeg tar også med meg alle mulige typer smøring til skiene og flere forskjellig klær til å ha under den flotte røde Bonnier-dressen.

Men i tillegg vurderer jeg å ha med meg løpeskoene nordover i innlands-Sverige. De pleier alltid å være med på tur samme hvor jeg reiser. Ligger de i kofferten så blir de ofte brukt. Det ble de etter Cykelvasan i Mora. De ble også brukt da jeg var i Stockholm sist. Ikke minst da jeg var på hytta i forrige uke. Ingen lange harde turer, men fine turer for å komme seg ut av hotellrom, hytte eller ja, hotellrom.

(Fortsetter under fotoet) 

Min beste reisekamerater – to svarte
Det er sjelden de får ligge i ro i kofferten når jeg først har dem med. Samvittigheten er rett og slett for dårlig. Det forplikter å ta de med..

I tillegg er det andre ting man får ut av det enn bare å roe ned samvittigheten:
1 Renset hodet etter langtur i bil (som jeg skal torsdag)
2 Litt tid for seg selv når man ligger på sal (gleder meg til å høre naboen snårke).
3 Beina ikke visner bort før den viktige innsatsen dagen derpå (viktig å ha toppbein).
4 Bli kjent i området dit man har reist (Färnäs utenfor Mora er nok superflott på en torsdag i mars).

.. og i tillegg ser man jo supersporty ut. Det er selvsagt noe som er en rein bonus, for det er jo ikke derfor vi trener? Eller? Hvordan var det igjen…

Konklusjon: Det er bedre å ta med løpeskoene enn å la de bli igjen hjemme. Det er bedre å angre på at de er med enn å angre på at jeg ikke tok de med. Det blir sikkert ikke noe, men da har jeg prøvd. Det er noe det også.

Sånn. Oppdatering på reisen til det store utlandet følger..

Her er forresten foto av fjorårets gjeng.