Test: Sentrumsløpet, noe for deg?

I denne ukas test kjører vi en oppsummering av Sentrumsløpet fra midten av startfeltet. 10 kilometer i Oslos gater sammen med tusenvis av andre spreke folk, mange av de i midtlivskrisa.

Les også:
Hvordan ser en sommerkropp ut?
Jeg står fram: I blant løper jeg ganske sakte – og jeg tror jeg liker det
Hvis du legger ut mat, føtter og solnedganger på Instagram kan vel jeg legge ut treningsbilder?

Vi kommer til å ha test av et nytt produkt hver uke her på Midtlivskriseilycra.com. Har du et produkt, løp, ritt eller renn du vil at vi skal teste? To kontakt her.

Det er viktig å påpeke at (det påståtte) ekspertpanelet er en middelmådig mann på 40 som startet med trening i midten av 30-åra. Det ble 130-140 timer trening i 2016. Dette er altså ingen elitetest. Den er laget av en vanlig fyr som liker å trene, til andre vanlige folk som liker å trene.

Sånn. Da var det gjort. Ærlighet varer lengst.

Denne uken er testen altså: Sentrumsløpet. Ja, eller Asics Sentrumsløpet som er det korrekte navnet, med sponsing og alt.

Det var faktisk Sentrumsløpet som var debuten med startnummer på brystet. Året var 2011 og jeg var så nervøs som jeg kunne bli. Jeg hadde trent litt i forkant, men det var mest surring i gatene uten å trene særlig spesifikt. Lapskaus, tror jeg de kaller det.

Jeg husker at vi ventet på Dasslokket, eller Stortings plass, som det heter, i timen før løpet. Jeg har ingen anelse om hvor mange ganger jeg var på nettopp dass i forkant. Det ble en god del. Hanhund med markeringsbehov er nok en god beskrivelse.

Men det er ikke 2011 som skal under lupen. Det er 2016 fra min synsvinkel, selvsagt.

Tilbake på startstreken
For, i 2016 var jeg tilbake, og da med mer trening i beina. Jeg hadde kjørt oppkjøringsprogram fra min kjære coach og fetter Øyvind Rakkestad (les mer om hans måte å takle tidsklemme og trening her). Det ble en del seine kvelder og en del hard trening. Midt oppi dette fikk jeg konstatert anstrengelsesastma også (mer om det i en fremtidig artikkel). Etter noen turer til legevakta og dermed også medinisering var jeg tilbake på veien igjen og kjørte hardt mot den store dagen.

I dagene i forkant forsøkte jeg å spise riktig, men den planen var ikke så lett å få til med hylende barn. Det var andre ting som også ble vanskelig i et liv i tidsklemma, men sånn er det bare. Vi har alle våre utfordringer.

Påmelding og pris
Først og fremst. Sentrumsløpet er at av de største løpene i Norge, og løpet markerer også sesongstarten for mange aktive. Det er også en fint sted å starte hvis man har lyst til å prøve et løp for å se om man har lyst til å fortsette med startnummer på brystet.

Prisnivået på mange løp er litt i overkant, synes jeg. I alle fall hvis man har planer om å være med på flere løp. Likevel, er det ett løp du bør være med på så er det Sentrumsløpet.

Altså påmeldingspris gjenspeiles fint i arrangementet. Akkurat nå koster det litt over 500 kroner å melde seg på inkludert engangslisens som alle må ha (ja, eller da helårslisens). Les mer om lisens her.

Nummerhenting
Supersmooth, er det lett å skrive her. Jeg hentet nummeret på nummerutdelingen dagen før, og fikk med meg mange gode tips. I tillegg ønsket jeg å bytte startpulje siden jeg hadde kommet i superform og løp fortere enn gruppa jeg hadde meldt meg på i.
– Du bare stiller deg opp i den pulja som er mest aktuell for deg. Hvis du stiller deg opp i en pulje som går for raskt, vil du uansett få en kjip opplevelse. Vær ærlig, var tilbakemeldingen jeg fikk.

Derfor stilte jeg meg i en pulje som var litt lenger fram. Det fungerte fint, men tydeligvis var det mange andre som var litt for optimistiske på vegne av egen form. Jeg løp forbi en god del som meldte seg på i puljene foran og demed også en drøm om å følge eliten

Løypa
Flott løype i sentrum av Oslo. Ganske flat, men samtidig noen stigninger som kan være utfordrende når man forsøker å ha høy fart. I 2016 målte jeg 98 høydemetere totalt sett.

Alltid gøy å løpe forbi Rådhuset. Der er det masse folk. Ikke minst oppover Karl Johan mot målgang. Hyggelig også gjennom Frognerparken med Monolitten (som jeg ikke kan huske å ha sett).

Men. Løypa starter slakt oppover mot Slottet og videre oppover mot Monolitten. Her er det bare å holde igjen. Ingen grunn til å øse på. Det er fram hit det er mest oppover. Når du har runda den fjerde kilometeren er det på tide å begynne å kjøre litt.

Her er Sentrumsløpet egen oversikt over løypa:

Her er høydeprofil fra da jeg løp i 2016:

Målgang
Når du så kommer til Karl Johan er det bare å gønne på. Det er ingen grunn til å holde igjen, og etter du har kommet til Egertorget er det sluttspurten som gjelder. Du ser målseilet og det er bare å feste øya et sted langt der framme.

For min del ble det småkaotisk da jeg kom i mål. Få tok beskjedene om å bevege seg framover for å gjøre plass til de som kom i mål etter dem. Dermed ble det også noe trøbbel rundt serveringa. Det er alltid fint å få i seg litt mat og litt drikke kjapt i etterkant. Altså, ikke øl og pottis, men energibarer og sportsdrikke. Hvis ikke kan det gå utover fe

sten litt seinere på kvelden.

 

Medalje
Som du ser har Sentrumsløpet en flott medalje som passer perfekt inn i alles samling. Spesielt for oss i midtlivskrisa. Dette er ikke bare en stusselig Birken-pin. Dette er en skikkelig medalje som henger fint rundt halsen i maange timer etterpå. Nesten lik som medaljene som Brødrene Ingebrigtsen håver inn verden rundt.

Bloggsjefen var så glad for å få medaljen at han nesten sovnet på sofaen på kontoret. Med medaljen på, selvsagt.

Plusser
+ Fantastisk arrangement som tar utøverne på alvor.
+ Flott løype gjennom Oslos gater.
+ Veldig fin medalje.
+ God utfordring for alle uansett nivå.
+ Sesongåpning for mange og dermed også flere fra eliten på startstreken.
+ Fin mulighet til å utfordre kollegaer, venner og kjente til en fin dag i Oslo med fokus på bevegelse.
+ Alltid bra vær.
+ Enkelt å komme seg til og fra. Flott logistikk for oss som ikke bor i sentrum av verden.
+ Mange fine sponsorer som gjerne hjelper deg med det du måtte trenge før start.

Minuser
– Litt folksomt ved målgang da jeg løp.
– Kan bli kostbart å være med på alle løpene man vil, uten sponsorer i ryggen (hei mamma, neida), men det er ikke Sentrumsløpets feil.

Konklusjon:
Dette er virkelig et løp å melde seg på hvis man ønsker å ha et mål med vintertreningen. Mange kan kanskje undre seg over om 10 km er nok, men alle kan utfordre seg på denne distansen. Det handler bare om hvor hardt man kjører underveis. Alle blir slitne. Garantert.

Så. Ikke vent. Bli med på Sentrumsløpet du også. Jeg er stiller til start i lycra og med et hårete mål!

Følg gjerne Midtlivskriseilycra.com på Facebook. Her finner du siden.