Alt jeg gjør med løpeskoene, på sykkelsetet, i svømmehallen eller på skiene blir gjort med mål om lengst og raskest, men i går ga jeg opp da jeg løpte på sti i skogen. Istedenfor forsøkte jeg å nyte omgivelsene. Pudding eller ei.
Les også:
- Vær sosial når du trener: I skisporet hilser alle, også de som har vunnet VM
- Den tunge bloggposten: Når det blir stille løper jeg
- Oppdrag for 2018: Ambassadør for Mizuno! Hvem, jeg?
Jeg er nok som både deg og mange andre som er i midt i livet. Når det skal trenes er det viktig at det blir så langt som mulig og så raskt som mulig. I tillegg er jeg sånn at alt skal logges slik at Strava-følgerne blir imponert. Det finnes ingen unntak.
På den måten er jeg sikker på at jeg får mest mulig ut av treningen. Jeg pusher på hardt. Det er ikke noe puddingopplegg som fører til at andre ser ned på meg, liksom. Jeg er en hard fyr, tenker jeg.
– Jeg logger da vel ikke gåturer? Det må gå fort, har jeg tenkt.
Gønne på det riktige?
Men er det virkelig rett fokus? Bør jeg gønne på så hardt at jeg risikerer skader, ikke minst å gå skikkelig lei? Gir tilbakemeldingene på Strava meg så mye at jeg fortsetter på grunn av det? Bryr jeg meg egentlig om folk synes jeg er en pudding eller en hardass?
Egentlig ikke.
Men jeg har ikke turt å innrømme det før nå.
Tre fjell og en innsjø i Spydeberg
La meg ta deg med på gårsdagens treningsøkt. Jeg hadde lyst til å få meg en skikkelig stitur. Jeg har jo et par flotte piggsko som jeg synes det er veldig gøy å løpe med på både sti, is og snø. Jeg sjekket derfor UT-appen til DNT for å finne en fottur som jeg kunne løpe. “Tre fjell og en innsjø i Spydeberg” lyste mot meg. 10,4 km. Det måtte bli den. Den hørtes tøff nok ut.
Jeg reiste til skistadion i Spydeberg. Snørte på meg piggskoene og løp ut. Underveis var jeg nødt til å sjekke kartet en del. Jeg er helt ukjent i området og det siste jeg ville var å få overskriftene i morgendagens Smaalenenes Avis: “Mann (40) søkk vekk i Skimtefjell tross gps, kart, prikk og alt”.
Da jeg så sjekket Strava for å se hvor raskt det gikk begynte jeg å lure. Løper jeg virkelig så tregt? Det gikk seint. Jeg tok derfor i litt ekstra, fikk opp farten, men skjønte at det ikke gikk. Pulsen var vi taket.
Derfor forsøkte jeg å roe ned. Det får heller være at folka på Strava synes det går tregt, tenkte jeg. Likevel var jeg irritert. Dette kom til å se dårlig ut. Logge dårlige treningsturer. Huff. Jeg ga litt ekstra igjen.
(Fortsetter under bildene)
Piggsko, lycratights og makspuls
Da jeg var halvveis kom jeg til Skimtefjellhytta. Der var det folk som spiste. Folk som koste seg. Her løp jeg så hardt jeg kunne på en sti på en søndags formiddag istedenfor å nyte naturen, omgivelsene og bare det å være ute. Jeg følte meg nesten litt dum der jeg sto med piggsko og en veldig trang lycratights.
Altså, det er ikke galt med piggsko og trang lycratights på en søndag når andre er ute for å gå rolig, men det føltes bare så feil å løpe beina av seg. Jeg følte meg som en kjempenerd.
Etter en liten pause og en prat med en lokal kjentmann begynte det å skje ting i hodet. Jeg bestemte meg for å forsøke å løpe resten av løypa med fokus på å se, føle, være tilstede og samtidig sette pris på at jeg kan oppleve skogen og omgivelsene med en frisk kropp. Det finnes jo så mange som ikke kan være ute i naturen av forskjellige årsaker.
Jeg bestemte meg rett og slett for å forsøke å oppleve eventyret som det er å løpe på smale stier med is og snø i januarsola.
Oppturen kom med fokus på å nyte, ikke stresse
De siste 5 kilometerne var fantastiske. Jeg gledet meg over å være ute. Jeg stresset ikke. Jeg stoppet opp for å ta bilder, og jeg hadde det rett og slett veldig bra.
Så bra at da jeg kom tilbake så løp jeg 7 kilometer til. Halve løypa på nytt. Uten å stresse. Uten å tenke på resultatene på Strava. Beina bare gikk av seg selv. Jeg hilste på folk, og løp i et tempo som var fint. Med sola i ansiktet og et håp om flere slike treningsøkter utover vinterne og året.
(Fortsetter under bildene)
Så. Min erfaring er enkel og langt fra revolusjonerende:
Fokuser heller på treningskvalitet enn treningsmengde. Fokuser heller på opplevelsen, eventyret og gleden ved å trene ute i det fri. Kjør gjerne noen harde økter i løpet av uka, men gjør det for deg selv, ikke for Strava eller folk du kjenner.
Ikke tenk på at det skal gå fort. Finn ditt eget nivå og kos deg med bevegelse, samme om det er i løpesko, på et sykkelsete eller det du liker å gjøre. Jeg synes det er imponerende at folk er ute, uansett vektklasse og uansett tempo. Stå på og kos deg i bevegelse, det skal jeg!
PS1! Trening i sone 1, som er den laveste intensiteten for utholdenhetstrening, som Thomas Nordtug skriver om for Lölabbet her, er bra for deg. (Les Thomas sin artikkel hos Löplabbet for mer om pulssoner. Den er fin). Løpeturen over var i alle mulige soner, men å trene i den laveste sonen er fint. Både for kropp og sjel.
PS2! Film fra løping på is med piggsko under. Kun for piggskonerdene (tror det er få av oss).
Les også:
- Vær sosial når du trener: I skisporet hilser alle, også de som har vunnet VM
- Den tunge bloggposten: Når det blir stille løper jeg
- Oppdrag for 2018: Ambassadør for Mizuno! Hvem, jeg?
Jeg er litt for ung for gruppa di, er bare 37 år…
For min del så driter jeg i stravafølgerne, tempoet er mitt eget hodet som styrer.. jeg sliter med å holde et rolig tempo.. løper jeg “vanlig”, må det ligge så lavt som mulig, og iallfall ikke over 5:25..
men når jeg skal ta det rolig, type 6:00-6:30, da må jeg virkelig gå i meg selv..
Piggsko? Må ha det…
40-årskrisa starter tidlig for noen, seinere for andre. Jeg fikk krisa servert i fanget da jeg var 33. Jeg tror alle utfordringer i krisa er individuelle, likevel en del som samler oss. Bra at du ikke tenker på Stravafølgerne. Kjenner meg godt igjen med tanke på å holde igjen. Ikke lett. Stå på, Kenneth :-)
Krisa kom for meg når vekta begynte å nærme seg 110kg i en alder av 33.. Så kan vel si den kom tidlig ja…
Hvordan er formen i dag? Har en sånn opplevelse selv fra gammelt av, men ble redd da jeg nærmet meg tresifra.
Hvordan formen er idag, Ole Kristian?
Må vel si den er bedre.. Vekt på 86kg, fettprosent på 23.. Sliter litt med trege ettervirkninger rundt mageregionen :P
10km løp:
2013: 1:03:00
2014: 52:11
2015: 49:22
2016: 44:48
21km: 1:59:54 (kun prøvd en gang)
Sykkel: ingen “meritter” enda, men har mange av de lokale rittene her..
Farris 3:12
Det jeg tenker: Når møter man toppen, eller veggen om man kan kalle en spade for en spade?
Det går mange timer til trening, både bevist, og ubevist..
2011: 17timer.
2012: 75timer.
2013: 13 timer (ny jobb)
2014: 184timer.
2015: 169timer
2016: 250timer..
2017: akkumulert over januar i fjor..
Tar man 250 timer, deler opp i 1.5times økter, blir ikke det 166 dager med trening?
Så med en jobb som krever 50 timer i uka, i tillegg til trening..
God morgen, Kenneth! Hvem sliter ikke med trege ettervirkninger i mageregionen da? ;) Jeg vet hvordan du har det, og mange kjenner seg nok igjen i beskrivelsen.
Imponerende liste og imponerende antall treningstimer du har. Det er jo rett og slett på et meget høyt nivå. Faren er jo, som du selv skriver, at man møter motgang. Min tanke har alltid vært å variere for at jeg ikke skal bli lei. Har også starta med kombinasjonstrening. Altså, kjøre sykling og så løping. Løping til og hjem fra svømming, etc. Det hever også økta betydelig, for min del.
Men, samtidig bruke tid på å kose seg i bevegelse. Litt som klatrerne tenker: Målet er veggen. Altså, målet er å være ute. Trenger nødvendigvis ikke å få blodsmak i munnen hver gang :)
Forbedringa på 10 km har jo vært enorm. Har du planer om forbedring i 2017 også?
mvh
Ole Kristian
Jeg “klager” bestandig på at jeg ikke får trent, men loggen avkrefter det ganske godt..
Planen er jo der, men blir nok vrien da det både er langrenn, rulleski, løping, terrengsykling, racer og styrketrening på planen.. Så variasjonen er også der! Fikk en kneskade i sommer, og kunne ikke sykle.. Men løp og rulleski gikk utmerket.. Ble for mye ensidig sykkel på vårparten..
Målet er under 45 også til nyttår, men hovedmålet blir vel 21km på under 1:45:00. Når den tid kommer… En gang ;)
K.
Helt klart. Loggen din er imponerende, men mye vil ha mer ;) Tidsklemma er også er en ganske stor utfordring. Likevel handler det jo om å prioritere. Hvis man får det til å gå opp har man suksessoppskriften! Ikke bytt den ut ;)
Med så mye variasjon går du verken lei eller blir skada. Lykke til med målene! Heier på deg :)
Er det ikke litt rart å drive en treningsblogg og prøve å bli profilert treningsblogger og samtidig skrive som om man ikke kjenner til fordelene ved å trene mengde i sone 1 og generelt med lav intensitet?
Hvis du kjører maks hver økt vil du gå på en smell, før eller siden. Enten fysisk eller mentalt.
Til din ære har jeg lagt til et avsnitt om pulssoner. Fullstendig klar over mengdetrening i sone 1, men det er ikke det innlegget handler om denne gangen.
Neste gang kan du gjerne poste som deg selv, ikke anonym. Så farlig er ikke dette teamet, kompis :-)
Som om de fleste bryr seg om sone 1 eller 2 eller 3 osv.
Vi liker å lese andres erfaringer uten at det blir for teknisk.
Poenget med denne bloggen er for å dele erfaringer, inspirere og motivere. Jeg er verken trener, psykolog eller prest. Det jeg skriver om her er ting jeg erfarer selv, og ønsker å dele med andre. Akkurat som andre deler sine erfaringer med meg. Tusen takk for tilbakemeldingen. Håper du ikke er anonym neste gang du kommenterer :-)