Det finnes tusenvis av grunner for å bli der du er, altså på sofaen. Sånn følte jeg det i går kveld. Dermed ble mila i sørpe en stor prøvelse med banning og sverting.
Les også:
Test piggsko: Asics FujiSetsu 2 G-Tx
5 tips til deg som pleier å gi deg med trening allerede i januar
Takk for et fantastisk 2016, kjære leser!
Som tidligere annonsert har vi startet opp løpegruppe her på Midtlivskriseilycra.com. Løpegruppa er for alle, og spesielt for dem som trener aleine. Her kan man sjekke seg selv mot andre og være med i et miljø online. Kanskje du får noen nye følgere på Strava? Kanskje du får motivasjon og inspirasjon til å gjøre mer? Mulighetene er mange.
Etter en lang dag med en syk Vilde (2) var det fotballtrening med Leo (7). Deretter middag og så var endelig muligheten der for å komme seg ut for å løpe noen kilometere. Jeg hadde ventet på muligheten en stund, men barna først. Selvsagt.
Forberedelsene stoppa nesten i sofaen
Jeg starta med å skifte til riktig tøy, og kledde faktisk på meg mye mer enn jeg vanligvis gjør. Jeg er redd for å bli forkjøla, tydeligvis. Da klærne var på la jeg meg ned på sofaen i noen strakser for å bare finne ut av hvor jeg skulle løpe.
(Fortsetter under bildet)
Så lå jeg der da. Det var fint der. Jeg merket at jeg ble trøtt. Det hadde vært lettest bare å gi etter. Jeg kunne sikkert sovna på noen minutter.
Men så gikk det en liten faen i meg. Jeg satt meg opp. Tenkte at jeg som har to friske bein, og som har brukt deler av dagen til å tenke på løpeturen, må bare slutte å være så lat, sur og defensiv.
Så fant jeg fram to par sko. Et par vanlige løpesko og piggskoa i tilfelle det var isete. Så kjørte jeg ned til lysløypa i Askim. En lysløype som jeg forøvrig elsker som om den var min egen. (Nå i det siste har Askim kommune droppa å fikse lyset på litt over halve løypa. Lite som gjør meg så sinna. Jeg maser på dem. Hver dag framover.)
Ny motivasjonsknekk
Men ut skulle jeg. I sørpe. HÆ? I sørpe? Ny knekk. Nesten verre enn den første knekken. Hadde det ikke bare vært lettere å bli på sofaen? Jeg kunne hatt det fint. Jeg hater sørpe. Det er det definitivt verste man kan løpe i. Det er helt pyton. Ikke minst, det er lett å dra på seg skader når underlaget er så ujevnt. Jeg var på vei til å snu. Ikke pokker om jeg skal ut. Eller.
(Fortsetter under bildet)
Lysløypa er på 3,4 km. Jeg bestemte meg for å kjøre en runde. Viktig å få prøvd piggskoa mot sørpeunderlag også, tenkte jeg. Jeg sto jo der ute. Med sørpe opp til knærne (føltes det som).
Etter den første runden var jeg småknekt. Det gikk tregt, det var tungt og jeg var lei, men jeg fortsatte. Jeg motiverte meg med at jeg ikke ville logge 3,4 km i Strava. Det er egentlig helt greit, men det er bedre å logge 6,8 km.
Ny runde. Det føltes at gikk litt lettere, men det gjorde egentlig ikke det. På runding av to runder var jeg så treg i hodet at jeg bare fortsatte. Autopilot heter det vel. Takk autopilot.
Jeg kom meg rundt. Tre runder. 10,2 kilometer på en kveld hvor hodet ikke var med, og beina var som stylter. Det gikk bra. I sørpe også. Likevel var gleden liten.
Jeg kjørte hjem og la meg på sofaen. Jeg var sur. For en forferdelig treningsøkt. For en forferdelig opplevelse.
Åpenbaringen (åkei, litt svulstig mellomtittel, da)
Da plutselig skjedde det noe. Jeg kom på hvilken måned det er. Jeg kom på at jeg oftest har bare blitt liggende på soafen fram til våren på denne tiden av året. Feit, usikker og sur.
Men ikke nå. Jeg har blitt en hansom ikke lar seg vippe av pinnen av litt dårlig vær og litt dårlig underlag. Jeg har blitt han fyren som kommer seg ut. Det finnes bare dårlige klær. Været spiller ingen rolle.
Så. Min erfaring er rett og slett veldig enkel: Er du sliten, sur og lei. Ta deg sammen. Det er bedre å ha gjennomført en dårlig treningsøkt enn å ha droppa den. Du kommer aldri til å angre! Lover!
PS! Bare sånn at du forstår at det var skikkelig sørpe da jeg løp. Sjekk ut filmen under.
2 thoughts on “Dagene da du heller vil ligge på sofaen”